Julekonsert servert på et intimt og utradisjonelt konsertsted

TRIO: Fra venstre initiativtaker Cato Simonsen, Torkel Johnsen og Stine Jakobsen i sving under konserten «Adventstimen» i Adventkirken på Silsand fredag kveld. Aktørene på podiet fikk stående applaus etter at den litt over en time lange konserten var over.   Foto: Reidar Ingebrigtsen

0

LYSSATT: Også på utsiden ga Adventkirken preg om at det var noe spesielt som foregikk der fredag kveld.  Foto: Reidar Ingebrigtsen

TAKHØYDE: Stine Jakobsen gjør julelåten «Let It Snow». Konserten var til dels preget av mange engelskspråklige innslag.  Foto: Reidar Ingebrigtsen

kultur

MED STORFORMATKONSERTEN «Stille Natt Hellige Natt» i Finnsnes kirke friskt i minne, der alle aktørene på scenen var og er profesjonelle artister og musikere, er konserten i Adventkirken på Silsand fredag kveld bokstavelig talt av et helt annet format. Å bedømme amatører, som de som medvirker i konserten «Adventstimen» tross alt er, ut fra samme kriterier som artister som har musikkformidling som levebrød ville derfor være helt meningsløst. Etter en grundig vurdering dropper vi derfor, som vi gjør med barn og ungdom, å sette en terning på denne konserten. Vår målsetning er først og fremst å heie fram lokalkulturen, noe vi gjør så godt vi kan innenfor rimelighetens grenser.

DENNE TEMATIKKEN, SOM altså går på om man skal bruke terning eller ikke, er etter min mening mer kompleks enn folk flest kanskje oppfatter den. Skal man bruke den samme terningen over hele fjøla? Det vil si, bedømme amatører etter de samme strenge kriteriene som man er pålagt å gjøre når sceneaktørene er hundre prosent profesjonelle, eller bruke en form for «snillere» terning på lokalkulturarrangementer. Uansett hvordan man snur og vender på det så vil utfallet ikke bli helt riktig, da en amatør ikke fortjener å bli vurdert opp mot en profesjonell, og omvendt. Hvis man skal bruke den samme terningen, for å uttrykke det slik, kan en amatørprestasjon sammenlignet direkte mot en profesjonell i verste fall slå ut med en eller to prikker på terningen. Dette kan slå begge veier, og et fersk eksempel her er Aftenposten, som i en årrekke har anmeldt lokale russerevyer med terning og hele pakka. Avisens anmelderpanel har imidlertid mottatt så mye kritikk for sine kritikker at avisen nå vurderer å droppe å anmelde revyene.

EN MULIG LØSNING, eller en slags gylden mellomvei, er å forholde seg til publikumsreaksjonene. Er publikum fornøyd med en lokal konsertopplevelse, så bør vel «alle» være det. Publikum har fått det de ønsket, og sceneaktørene har levert det de evner å levere.

ADVENTKIRKEN PÅ SILSAND er et særdeles sjeldent sted for konserter av denne typen. Vanligvis er det adventistmenigheten som gir lyd fra seg der, både i form av dialog og sang. Cato Simonsen med venner er en slags undertittel for konsertkonseptet, der vennene i dette tilfellet er Stine Jakobsen og Torkel Johnsen. To vokalister bakket opp av initiativtaker Simonsen på tangenter. Når kirkerommet i Adventkirken i tillegg er badet i et rødblått, nærmest fiolett lys, er den spesielle rammen for en forholdsvis spesiell konsert satt. Spesiell på den måten at den har et repertoar som beveger seg litt utenfor A4-formatet på julekonserter. Blant annet med Leonard Cohens «Hallelujah», som strengt tatt, også ifølge Cohens selv, ikke er en direkte hyllest til de kristelige verdier som forbindes med julehøytiden.

«ADVENTSTIMEN» ER ALTSÅ litt utradisjonell både rent repertoarmessig og i sin innpakning, med et ganske stort innslag av engelskspråklige julelåter (uten at akkurat det er så uvanlig). Forholdsvis utradisjonelt, (og alt dette nevnes i positiv betydning), er også valget av «Amazing Grace», og ikke minst den svært vakre og tankevekkende låten «Himmel På Jord», fremført av Torkel Johnsen. Konsertens helt klare høydepunkt, etter min mening.