Kveldssolen hviler med et lunt skjær i lia over fotballbanen på Idrettsheia i Salangen. Onsdagens treningsøkt er akkurat unnagjort. Salangens kaptein Jørn Ivar Kroken (26) tar av seg keeperhanskene og går mot garderoben. Til høyre for tribunen har han tidligere denne uken satt opp sperrebånd: Bua er nymalt etter noen timers egeninitiert dugnadsarbeid. Vokter du målet i en lokal fotballklubb – og har hjerte for både laget og anlegget og dugnadsapparatet – må du ha hendene på mer enn bare ballen. Du blir en keeper bokstavelig talt. Nå har han begynt med den borterste bua. Så får han se hvor langt han kommer i år.

– Jeg gikk i sommer og tenkte på dem som har vært her fra dag én, på dem som la grunnsteinen og bygde opp Idrettsheia. De skal ikke komme hit og se at det de har vært med å bygge opp, ikke blir ivaretatt. De la opp for oss – nå er det vår tur til å legge opp til neste generasjon slik at de har et minst like fint anlegg å gå til. Da føler man at det er vårt ansvar å ivareta det videre, smiler han.

Lagets sjel

Opprinnelig er han fra Løksa, men bor og studerer byggingeniør i Tromsø. I sommer er han vikar i kommunen og er glad for både å være hjemme og for å være nær Idrettsheia. Siden år 2000, fra han var åtte år gammel, har han vært aktiv i idrettslaget. Allerede i barnehagen på Medby og med gode naboer hjemme i Løksa ble det mye fotball. Selv om han var en ok utespiller, har han liksom alltid hatt keeperdrakten på seg – til og med på bildene fra barneårene.

– Mange trenere mente jeg var en god målmann, men at jeg burde spille ute og kunne trene meg opp til å bli god med føttene. Både Gunnar Sæbø og Odd Lomås, som var trenere på aldersbestemt, forteller han.

Jørn begynte å trene med A-laget i 2007 og hadde sin første sesong i startelleveren i 2008. Han fikk ikke oppleve laget i andredivisjonen, men målet er opprykk.

– I fjor spilte vi jo i den nye tredjedivisjonen, som kan kalles den «gamle» andredivisjonen, sier han med et smil.

Det er ti år siden han overtok keepertrøya for SIF. Siden har han stått i mål for laget – kun avbrutt av halvannet års skade med røket korsbånd. Der kommer også et viktig paradoks til syne: Kanskje betydde perioden utenfor banen like mye som alle spilleminuttene på matten. Det er når du er ute, at du virkelig ser hva laget, apparatet og de rundt deg er laget av.

Det er da du ser lagets sjel.

– Hjertet for klubben og det gode forholdet til idrettslaget ble forsterket det året jeg var skadet. Da fikk jeg sett laget fra utsiden. Det forteller mye om klubbens omsorg at det er når du er utenfor, at du blir tatt ekstra godt vare på. Der vil jeg også trekke frem Tore Ratkje. Han har gjort – og gjør! – mye for klubben, forteller Jørn.

Sterkt øyeblikk

SIF og laget har vært med gjennom hele oppveksten og ungdommen. Stadig nye opplevelser er blitt til gode minner. Samme år som han debuterte på A-laget, i 2008, var Jørn med på å vinne fotballfestivalen i Umeå sammen med jevnaldringene fra 1992-, 93- og 94-kullet. Øyblikket da han scoret den avgjørende straffen, sitter godt i minnet. Slikt betyr mye for en sekstenåring. Opplevelsen ble ikke mindre som syttenåring i 2009, etter en bortekamp mot Nordreisa. Den husker ikke Jørn for resultatet, for de tapte kampen, men for sin egen innsats. Alle redningene sitter i hodet. Avisene skrev at Jørn Ivar Kroken måtte låses inne – ellers ville de andre klubbene snappe han opp.

Men sterkeste minnet er fra første hjemmekampen sesongen 2016. Dagen før døde faren til Jørn av et hjerteinfarkt. Hjemmekampen var mot Ishavsbyen, og Jørn var aldri i tvil om han skulle spille.

– Etter kampen, da jeg gikk inn i garderoben, stod alle guttene, også flere som var kommet ned fra tribunen, og tok imot meg. Det var et fint og samtidig så sterkt øyeblikk, forteller Jørn.

De opplevelsene speiler også mye av betydningen fotballen har for Salangen-bygda. Selv om tribunen kanskje ikke er fullsatt, merkes det når du mandagen går på Extra og folk, som du kanskje aldri har sett på kamp, kommenterer resultat og spør etter spillere.

– Klubben betyr mye, selv om ikke alle er like engasjert, sier Jørn.

Oppvisningskamp

Og særlig én kamp denne sommeren har betydd mye: Det hele begynte med at Jørn ville lage en markering av at det er ti år siden de vant fotballfestivalen i Umeå.

– Jeg spurte Erik Lomås om han hadde lyst til å arrangere en oppvisningkamp. I forlengelsen tenkte jeg vi kanskje kunne få tak i «gamlingene» våre, dem som vi så opp til i de årene. Jeg tok for meg adelslisten, sendte ut invitasjoner og regnet med at jeg nok ville få nei fra de fleste. Var jeg heldig, fikk jeg vel en «kanskje». Men det kom bare «ja», og til slutt var vi 25 stykker på laget! Vi som vant i Umeå, og noen gjestespillere, spilte mot «gamlingene». Det var en utrolig opplevelse. Å få til en slik kamp har vært en stor drøm. Når jeg ser tilbake, tenker jeg at det var fullsatt på tribunen, for det var så god stemning! Vi greide å samle flere generasjoner, den eldste 83: Gunvald Kristiansen som oppmann, mens 75 år gamle Egil Fjeldstad også spilte, sier Jørn.

De frivillige

Er du fullt ut dedikert til lagarbeidet, gjelder det alle ledd. Alle de frivillige som stiller opp, fortjener heder, poengterer Jørn. Lagånden er noe som festes tidlig i bevisstheten:

– Jeg tror ikke jeg hadde vært så engasjert i dag hvis det ikke hadde vært for moren min. Hun har vært med på det meste, hun har vært reiseleder, stilt på kampene og vært med og arrangert. Og samboeren min, Maria, som lar meg få holde på med mitt – !

På A- og B-laget er yngste fylt 16, eldste har passert 30. Jørn er med i spillerutvalget og har også sin rolle under Millionfisken med tilrigging og nedrigging. Er du en del av det store teamet, må du like å ta initiativ, enten det er snakk om en lagfest eller å fare på heia og kakke med guttene. Hver time er en investering i trivsel, for laget, for fotballpublikummet, bygda og for deg selv.

– Du sitter igjen med så mye, smiler Jørn.

NYMALT: Jørn stenger døren til den borterste bua på tribuneanlegget. Sperrebåndet er festet i gelenderet ved siden av, for malingen er foreløpig ikke helt tørr. Foto: Arne Ivar Hanssen