– Tyrannosaurus rex!
Kaja Myrli (6) får hjelp med keramikkoppen av keramiker Kristin Jørgensen. Denne lørdagen er hun ikke i tvil om hva hun vil lage. På bordet foran henne er allerede flere modeller fra jura-tiden oppstilt.
– Vi skal sette føtter på koppen nå, forklarer hun.
Det er keramisk drop in-kurs i festivalteltet, kafé i den koselige «skolestua» og omvisning på tunet. Gårdsmuseet vekker minner – ikke minst for besøkende fra bygda som drar kjensel på både bilder og gjenstander.
Samlingspunkt
Da Roe Årnes gikk bort i 2012, hadde han viet mange av årene som pensjonist til å bygge opp en rik samling på den gamle slektsgården. Den sympatiske gammel-ungkaren stilte opp, enten det gjaldt Energidagan i Rossfjord eller bygdas første potetfestival, som ble arrangert på jordstykket nedenfor gården på begynnelsen av 2000-tallet. Årnes ble et naturlig samlingspunkt — for folk og gjenstander – og historie. I dag er det Roes niese Mari og ektemannen Alf Ragnar Nielssen som har overtatt. Tradisjonen med åpen dag under Heimkomstdagan viderefører de.
– Vi hadde fluefiskekurs i fjor og forleden år, så det er første gang vi har keramikkurs. Det er mulig vi prøver et slikt kurs med påmelding til neste år, forteller Nielssen.
Prøysens gitar
Museet har en rik samling gjenstander fra dagligliv og arbeid, av redskaper og husgeråd fra 1800-tallet og frem til i dag. Her finnes lokalhistorie, landbrukshistorie, skole- og filmhistorie – og et unikt stykke musikalsk norgeshistorie: Roe hadde en søster i hovedstaden som var gift med en skredder. Som sin mer kjent navnebror fra Hedmark het også han Alf, Alf Styrerud, og var faktisk skredderen til Prøysen. Styrerud fortalte en gang Prøysen at han hadde en svoger som pleide å spille gitar — og at han ofte sang Prøysens viser. Men Roe hadde ingen egen gitar.
Neste gang Prøysen kom innom skredderen, hadde han med seg en gave: En av de aller første gitarene han hadde eid.
Dermed fikk Roe en unik del av Norges kulturhistorie i sitt eie.
