Skal du tilby en martna i autentiske omgivelser, må du legge sjelen i arrangementet. Arbeidet i forkant av årets martnahelg den 11.–12. august er allerede i gang.

– Vi har åpnet for påmeldingen – som foregår digitalt, og har allerede fått rundt 20 utstillere. Det er normalt til å være på denne tiden av året. I fjor hadde vi rundt seksti utstillere på selve martnan, slik det har pleid å være, forteller Elaine Konradsen i martnakomiteen.

Miljø

Allerede fredag 10. august er det tjyvstart med martnapub, slik tradisjonen har vært de siste årene. Mye har skjedd siden første martnan ble arrangert i 1991. Ikke bare digitalt: Ett er at du i år for første gang kan betale inngangen med Vipps. Største forandringen gjelder likevel miljøet rundt martnaen, stedet, bygningene og tjærelukten som skaper autensiteten: De gamle husene er pusset opp og satt i stand – andreetasjen i gammelbutikken står nesten ferdig.

Generasjonsskifte

– Profilen vår er egentlig mer enn bare retningsgivende: Det skal være lokal og kortreist mat og kultur, og det budskapet spisser vi også ut til utstillerne. Slik gjorde vi det denne gangen på julemarkedet og fikk veldig god respons. Hos oss vet vi at folk trives. Besøkende og utstillere kommer tilbake, selgerne er fornøyd med omsetningen – og martnan er også en god måte å møtes på. Ikke minst på Gibostad, hvor vi har fått mange tilflyttere, sier Konradsen.

Men profilen forplikter videre til å ivareta og vise frem de gamle tradisjonene. Skal de foredles, må man rett og slett si til noen at de ikke passer inn i konseptet. Det betyr å takke nei til enkelte utstillere.

– Vi sa nei til flere i fjor, og det hadde de full forståelse for, sier Konradsen.

Selv er hun den i martnakomiteen som står for påmelding, invitasjoner og profileringsarbeidet utad. Kristine Hjemgård styrer mye av det økonomiske. Steinar Henriksen og Håkon Hjemgård tar seg av det tekniske og selve martnaområdet, mens Hermann Uteng utgjør et sekretariat. Med over et kvart århundre bak seg er martnaen inne i et generasjonsskifte. Det er så viktig å beholde kontinuiteten i et så stort arrangement, er de alle enig i. Dugnadsapparatet som holder det hele i sving, er stort, forklarer Hermann Uteng:

– I tillegg har vi en større komité, bestående av alle lag og foreninger som eier martnaen. Den møtes to ganger i året med en evalueringsrunde på høstparten og en i forkant av martnaen, sier han.

Utstillingsvindu

Arbeidet som nedlegges, har sørget for å gjøre Gibostadmartnan til så mye mer enn bare en utendørs krambod. I en årrekke har martnan fungert som et utstillingsvindu for dem som er lokale produsenter. Det favner foretak i en størrelsesorden med titalls ansatte og ned til dem som baker lefse på eget kjøkken.

Kanskje særlig for sistnevnte, for dem som driver i småskala, er dette en god martna, tror Uteng. Ser man på den geografiske fordelingen av utstillerne, er det gjerne halvt om halvt fordelt på lokale utstillere og tilreisende. Kulturbildet skal være stort – og raust.

– Som i fjor bygger vi også et kulturprogram med særlig vekt på barn og unge. Og vi har den kulinariske biten med oss: Kystlaget, som serverer hvalkjøtt og stekt kveite, og skytterlaget som stiller med grillmat, smiler Uteng.

Gibostadmartnaen ble første gang arrangert i 1991 og har siden bygd seg opp et renomme både blant utstillere og besøkende. Her fra fjorårets martna. Foto: Arne Ivar Hanssen
Brygga, tjærelukten, utstillingene og de gamle bygningene – alt, som bygger miljøet rundt martnaområdet. Foto: Arne Ivar Hanssen