Kristian kikker på oversikten for årets bidrag. Ukraina er en soleklar favoritt. Men noen enere – i negativ forstand – er det også blitt.
– Ukraina har en stilig låt. De har et fint sceneshow, og Melovin synger fint. Island har kanskje den kjedeligste i år. Det tar så lang tid før den kommer i gang! Den får ikke oppmerksomheten min før helt på slutten, og det tenker jeg er litt for sent for å fenge, ler han.
Større helhet
Selv om interessen for Melodi Grand Prix har vært der lenge, kom det egentlig bare som en vill idé å skrive om det i Folkebladet – omtrent samtidig med en utplasseringsdag i bedriften. Da ble også selve anmeldelsene skrevet ut. Kristian har her gitt sin mening om alle 43 låtene som deltar.
Les Kristians anmeldelser av låtene i tirsdagens eAvis her
– På Youtube ligger det «sneak peeks» for alle bidragene. Hjemme har vi alltid sett på Melodi Grand Prix, så jeg har vært fanget siden jeg var liten. Den internasjonale finalen er kanskje den artigste, mest fordi den rett og slett er større: Flere land er med, og det blir en så mye større helhet. Dessuten forteller det litt ekstra om bidragslandet når du hører hvilken låt de har foretrukket, forklarer han.
Odds
Det norske bidraget til årets finale har han riktignok sansen for, men oddsen er kanskje litt misvisende etter hans mening. I alle fall den foreløpige plasseringen.
– Akkurat nå er den på topp fem, og det synes jeg er litt for høyt. Jeg tror heller den hører hjemme på topp ti.
Sin egen favoritt fikk han i 2015, da Måns Zelmerlöw vant den internasjonale finalen i Wien – ikke bare med en god låt, men også mye takket være et sceneshow som verden frem til da ikke hadde sett i Melodi Grand Prix-sammenheng.
– Det syntes jeg var stilig. Og det var noe helt nytt, dette med å danse foran en blå skjerm. Men det gjør Sverige i år også – og de har faktisk hatt det i sceneshowet sitt helt siden da! ler Kristian.
