Begge er fra Sørreisa, begge har bakgrunn fra kommunens rike kulturliv – og begge er i dag bosatt i Oslo. Men de hadde faktisk aldri møtt hverandre, Rosie Grønvoll og Elin Synnøve Bråthen, før de satte seg ned på en kafé for å velge ut låter til en konsertkveld under fjorårets kulturhusjubileum. Pubkveldkonserten, med Lise Løvland, Roy-Frode Løvland og Odd Eivinn Vaeng, ble en stemningsfull atmosfære – og band-konseptet var for godt til å bli lagt vekk. Fredag kveld samlet Sangbar over 80 tilhørere i kulturhuset.
– Der har vi mye takknemlighet til Lise og Roy-Frode, som har vært pådrivere og entusiastisk og sørget for at vi ikke bare sa takk for oss med en gang, men tenkte videre fremover. Det er sjelden man er med på prosjekter som er så trivelige. Vi koser oss på øvinger – og koser oss på konsert, smiler Bråthen.
Vokalprosjekt
Både Grønvoll og Bråthen har en solid artistkarriere. Etter flere musikalske prosjekter debuterte Bråthen som soloartist i 2007. Nå sist i desember 2017 kom låten og musikkvideoen «No More Crazy Dreams». Grønvoll debuterte med singelen «Kem e du» i 2014 og har siden medvirket i «Det store korslaget» på TV2 og «Musical Exhibition» på Edderkoppen teater.
Det er likevel noe helt eget over å få komme hjem til konsert.
– Å få opptre for de kjente og kjære, dem som vi kanskje ikke har opptrådt for på lenge. Nå er det jo ikke så lenge siden vi hadde konsert her, med pubkveld og god stemning under kulturhusjubileet, men det er alltid så hyggelig å komme hjem, sier Grønvoll.
I navnet Sangbar ligger ikke bare et ordspill med referanse til bandets første opptreden, men også en konseptforståelse av hvordan låter kan synges. Da materialet ble valgt ut, var tanken opprinnelig å lage kaféversjoner av kjente sanger:
– Vi ville gjøre det laidback, men samtidig var vi ikke skyggeredd og valgte oss artister som Michael Jackson. Da vi etterpå begynte å arbeide sammen i musikkhuset til Lise og Roy-Frode, oppdaget vi raskt at signaturen vår ligger i vokalarrangementene. Vi er så mange som synger, og da trenger du ikke et orkester for at de fine arrangementene skal komme frem. Det blir et vokalprosjekt med låter som folk kanskje har hørt mange ganger før, som ABBAs «Dancing Queen», men de har ikke hørt vår versjon, gjort på en ny og annerledes måte, forteller Bråthen.
– Og vi strekker repertoaret slik at vi har noe for enhver smak. Alt fra det gode, gamle, til Sondre Justad. Det er kult for alle, smiler Grønvoll.
Betydning
Det er ingen stor aldersforskjell mellom henne og Elin Synnøve Bråthen, men likevel tilhører de to forskjellige generasjoner i Sørreisas kulturliv. Noe av det siste Bråthen deltok på før hun dro ut av kommunen, var forestillingen og CD-utgivelsen «Ole Solvang i ord og toner» i samarbeid med Eivind Valnes og Jan Erik Steen. Hun opptrådte med mannskor, damekor og kirkekor, men hadde egentlig forlatt kommunen da begynnelsen av 2000-tallet kom med UKM og kulturskolens talentkonkurranser – den perioden da Rosie Grønvoll stod på scenen.
– Derfra har jeg så mange minner, og for meg har det egentlig betydd alt for å komme dit jeg er i dag: Å ha denne plattformen og ikke minst ha disse dyktige folkene rundt seg som arrangerte, forteller Grønvoll:
– Det var et veldig fint miljø her i Sørreisa, og man er jo veldig glad for alle timene med Lise Løvland, Eivind Valnes og Oskar Larsen som stod i bresjen for diverse arrangementer. Alt har jo spilt inn for at man er kommet dit man er i dag.
