Herfra har han mange gode minner, ikke minst fra tiden med Hålogaland Teater, minnes Jordal.
– Finnsnes lå liksom midt i mellom, enten vi hadde vært på Senja eller i Finnfjordbotn med forestilling, og da var vi alltid innom og overnattet. Da Sverre Kjelsberg skulle reise til Grand Prix med «Sámiid ædnan» i 1980, hadde vi et møte på Finnsnes hotell sammen med Ragnar Olsen, hvor vi gikk gjennom teksten – og ønsket Sverre lykke til!
– I den tiden var vi jo på reise hele tiden, så det ble forberedelsen hans før han skulle dra, ler Jordal.
Ibsen-tradisjon
Når Jordal og Riksteatret spiller Arthur Millers stykke nå på lørdag, er det ren ferskvare Midt-Troms-publikummet får gleden av å oppleve. Stykket hadde premiere i Oslo 9. februar, mens turnépremieren var i Verdal den femtende. Både Klassekampen og NRK hentet frem ovasjonene da de første pressevisningene var i forkant av turneen. VGs anmelder skrev at det er «en sann svir [...] å se ringreven Helge Jordal i manesjen igjen».
De som utgjør persongalleriet på scenen, er Iren Reppen, Kim Haugen og Per Frisch.
– Vi har faktisk hatt veldig bra besøk – og jeg håper at det kommer folk hos dere også. For oss skuespillere er det ekstra morsomt å spille litt «gammeldags» teater i en Ibsen-tradisjon, sier Jordal.
– Miller bruker samme retrospektive teknikk for å bygge dramaturgien, og det gjør det hele gøyalt for oss skuespillere også. Det blir ingen fiksfakserier, men en realisme som er ganske hard.
Ungdommen
Miller var selv en stor beundrer av Ibsen, og I 1950 gjorde han en egen bearbeidelse av En folkefiende, nettopp fordi han ville tilpasse stykket for sin tid og for et amerikansk publikum. Som Ibsen lar også Miller sine figurer drives frem i en handling der fortiden rulles opp. To brødre har ikke sett hverandre på seksten år. Begge har vokst opp i samme hjem, men er likevel blitt så forskjellige. Den ene har valgt karriere, den andre familie. Nå møtes de igjen for å fordele arven etter foreldrene.
Regien på Riksteatrets oppsetning er ved Kjetil Bang-Hansen.
– Det er fantastiske kolleger å ha med seg: Kim Haugen og Per Frisch – og Iren Reppen, som har vært teatersjef på Hålogaland Teater og som er kona til den rollen Kim Haugen spiller. Og jeg spiller jøden som skal kjøpe alle møblene som står igjen etter boet. Det blir samtidig den utløsende faktoren, som setter i gang alle følelsene og assosiasjonene, sier Jordal.
The Price ble uroppført 7. februar 1968, på begynnelsen av et år som skulle bli vendepunktet for en hel generasjon.
Mer aktuelt
– Prisen er faktisk mer aktuelt enn man kanskje tenkte på forhånd. Miller skriver stykket i et USA rystet av Vietnam og skandaler. Amerika er blitt et land uten sikkerhetsnett for folk flest, de går konkurs, de snakker om hva alt betydde for dem – og om å beholde levestandard og ære og forholdet til hverandre. Når vi spiller Prisen nå, tenker jeg selv på hvordan det er i USA i dag. Det er litt skummelt av og til.
– Litt av dette har vi jo alle sammen i oss, enten vi har brødre eller søstre. Og det er tematikk og teater som også ungdommen tar, sier Helge Jordal.
