Der vil også regissør Fredrik Mortensen være til stede – både for å ha en introduksjon til selve visningen og for å svare på spørsmål fra salen etterpå.
Det er ikke ofte du kan få møte regissøren på en filmvisning. I den drøye timeslange dokumentaren skildres på befriende usentimentalt vis en av landsdelens mest beryktede by-originaler. Per Herold Andreassen hadde sine første leveår i Tromsdalen før familien etter hvert flyttet til Senja. Som 15-åring kom han tilbake til Tromsø, utdannet seg til skipselektriker, men ble rusavhengig etter å ha prøvd amfetamin som 19-åring. Portrettet er nært og ærlig, men romantiserer aldri det livet han levde, eller det han gjorde. Filmen viser også nattmannen Per «Parker», som var beryktet blant både vektere og butikkansatte.
– Jeg har selv kjent mange som han og opplevd at de veldig raskt blir stigmatisert av samfunnet. Rusen blir det som overtar hele identiteten. Men det er også et menneske under, forteller regissør Mortensen.
Motivasjon
I det lå også mye av motivasjonen for å lage dokumentaren. Den sterke historien er Mortensens første film.
– Det begynte allerede på filmskolen. Vi skulle øve oss på å pitche og fikk i lekse å skrive en pitch på en film man selv hadde lyst å se. Jeg ønsket å se en dokumentar om han Per. Jeg vokste opp med han, så han på gata, opplevde han både ruset og nykter og hadde hørt myter og rykter. Den historien var jeg interessert i å finne ut av.
Under TIFF ble samtlige visninger utsolgt første salgsdag. Festivalsjef Martha Otte påpekte hvordan det også var en film om forsoning. Et interessant trekk er hvordan Mortensen selv blir mer og mer delaktig i dokumentaren. Per «Parker» døde i 2015 mens filmen fremdeles var under produksjon. Han var blitt diagnostisert med Kols et par år tidligere.
– Da jeg merket hvor dårlig han egentlig var på slutten, var det umulig å la være å involvere seg, å prøve å gjøre det bedre for han.
– Det var jo bare oss to under innspillingen, sier Fredrik Mortensen.
