Utgivelsen består av to bøker på til sammen 136 artikler hvor de fleste er bygd opp på en humoristisk måte. Her omtales alt fra ulike mennesketyper, yrker, politikk og politikere, regler og forordninger samt den offentlige forvaltning. Bok nummer to består av Larsens egne historier fra oppveksten på Senja samt historier fra en lang yrkesaktive karriere, godt krydret med vitser og morsomme fortellinger.
Forfatteren selv er opprinnelig fra Senja, men er nå pensjonist og har vært bosatt i Bergen fra 1975. Bak seg hadde han en lang yrkeskarriere både som sjømann og maskinist før han i 1975 ble rederiinspektør i et Bergens rederi.
– Jeg vokste opp på Svartfjell, ikke langt fra Gibostad. I boken er det faktisk med historier fra bygda vår. Ikke bare fra Svartfjell, men også om folk på Nymo og helt ned til Bukkemoen. Her har jeg prøvd å ta vare på fortellingene som min far Reidar Larsen fortalte når han tok seg en kark sammen med naboer eller venner som var på besøk.
– Der har jeg forresten unnlatt å bruke navn– eventuelle navn som er brukt, er fiktive. På mine egne søsken derimot har jeg brukt navn, humrer Larsen.
Til sjøs
Som 15-åring dro han til sjøs etter to måneder på skoleskipet "Statsraad Lehmkuhl". Deretter ble det maskinistutdannelse helt opp til maskinsjef. Årene 1993-1996 var han stasjonert på et rederikontor i Manila på Filipinene som teknisk sjef. Tre år før han ble pensjonist, bodde han i Kina som byggeansvarlig for bygging av åtte bulkskip ved et verksted så langt inne i landet som det går an å komme, der Yangtze-floden har sitt utspring.
– Bakgrunnen for skrivingen ligger kanskje i at jeg har skrevet mye i jobbsammenheng, rapporter, utredninger og memo. Med stor familie og mange venner begynte jeg å skrive ukentlige reiseskildringer mens jeg bodde i utlandet. Etter hvert utviklet det seg også til å gjelde historier om barndommen, skolen, tannleger, leger, kystfiskeren og så videre, som jeg sendte rundt etter at jeg ble pensjonist. Etter hvert var det flere som sa at alt dette burde bli til en bok. Jeg har sikkert nok stoff til å skrive enda mer i samme sjangeren, men først må jeg få solgt de 400 eksemplarene som skal selges for å dekke alle kostnadene mine, ler Larsen.
Bøkene er utgitt på eget forlag med alt det innebærer av egeninnsats:
– Ett hundre eksemplarer av hver bok er gave til venner og familie. Når jeg har solgt de resterende 400 bøkene av hver bok, er jeg fornøyd. Da har jeg dekket alle utgifter og all skatt av inntektene!
Krigsopplevelse
Ett av de første minnene Larsen har, beskriver han i kapitlet «Andre verdenskrig».
– Jeg var født den 10. april i 1943 og bodde den gang i et stort tømmerhus. Jeg var vel kanskje litt over ett år og satt på potta inne i den store kombinerte stua og kjøkkenet da en gjeng tyskere banket på døra og kom inn. De skulle kjøpe melk, kanskje også brød, jeg vet ikke. I hvert fall satte de geværene sine opp langs veggen, ikke langt fra der jeg satt på potta. Mens tyskerne satte seg på en langbenk for å vente på det som min mor skulle lage til, satt jeg på potta og beundret geværene. Da jeg hadde gjort mitt fornødne, klarte jeg ikke å holde meg lenger, men spurtet med buksa nedover knærne til det nærmeste geværet. Jeg fikk tak i det, men da var også tyskeren der og tok geværet fra meg. Min mor ble vettskremt og sa noe slikt som, «å herregud, ka den ungen finn på», forteller Larsen.
