Det er ikke ofte en lokal bedrift kan feire sitt eget 60-årsjubileum slik Myre Elektro gjorde tidligere i desember. Og enda sjeldnere at én ansatt har vært i samme bedrift i nesten alle disse årene: Myre Elektro er et av Sørreisas eldste firma, grunnlagt som enkeltmannsforetak i 1957 av Henry Myre. Grunnleggeren selv er i dag sitt 89. år, og han husker så godt den dagen Hermod Skogheim kom klatrende opp på taket på Sentralskolen i Sørreisa og lurte på om det fantes jobb for han i den relativt nystartede bedriften.
− Jeg spurte Henry etter jobb den ene dagen, og dagen etter var jeg ansatt. Første oppdraget var Sentralskolen, andre oppdraget i Dyrøy, smiler Skogheim.
Han var da nyutdannet elektriker etter ett år på jern og metall og deretter ett år på elektrikerlinja på Bardufoss. I de årene var det ikke snakk om overtidsbetaling. Var du på Dyrøya og utførte et arbeid, jobbet du til klokken ni om kvelden − til ferga gikk.
− Det var kaffe og mat uansett hvor du kom, og da gikk det jo gjerne bort et par timer. En del av den gjestfriheten er borte i dag. Nå er det mer stress. Du skal skynde deg å arbeide, for neste jobb venter. Det er blitt mer mas, særlig etter at mobiltelefonen kom. I den tiden var det stilt. Da aksepterte folk at de ikke fikk tak i deg før neste dag. Det gjør man ikke nå lenger.
Nå har han passert 70, men gjør fremdeles små-oppdrag for Myre Elektro. Ikke minst når bedriften har høysesong.
− Det som har forandret seg mest, er materiellet og utstyret. Der har det vært en enorm utvikling. Før var det en bryter, nå er det fjernstyring over PC.
– Men alt er bedre og lettere å arbeide med enn det var før, smiler Skogheim.
Overgang
I 1985 ble firmaet aksjeselskap, og samme år overtok eldstesønnen Per Otto bedriften. I dag heter installasjonsbedriften Myre Elektro Teknikk AS og er med i Elkonor-kjeden. I 1990 kom avdelingen på Finnsnes, og samme år var det oppstart for Myre Møbler AS. I 1999 flyttet Finnsnes-avdelingen fra Rådhusveien til REFA-senteret, hvor bedriften i dag omfatter Euronics og Møbelringen. I dag huser «gammelbutikken» i Sørreisa installasjonsavdelingen og administrasjonen for Myre Holding AS. I jubileumsåret har bedriften førti ansatte og passerte for første gang 100 millioner i omsetning.
Forskjellen er stor fra da bedriften var et enkeltmannsforetak på 1950-tallet.
– I 1949 var jeg ferdig på yrkesskolen, og jeg kunne begynne som elektriker. Strømmen var kommet før min tid hit til Sørreisa, men hos de fleste var det bare ei vippe som var montert, og folk hadde bare 150-200 watt til å hjelpe seg med til noen lyspærer. Det ble en stor overgang for folk å få innlagt strøm. De slapp å bruke petromaks og flaggermus, og vi la inn i både stue og fjøs. Vi hadde en kjelke som vi dro utstyret vårt på. Det var bare håndarbeid, både med boring og festing og for å komme seg gjennom vegger, for strøm til installasjonsverktøyet hadde vi jo selvsagt ikke! ler Henry Myre.
Sykkel
Sommeren 1957 begynte han for seg selv med installasjonsavdelingen, det første året med et lite lager i kjelleren. Der laget han seg små reoler med belysningsutstyr for salg, lampetter, lysekroner, litt forskjellig beslag og annet installasjonsmateriell. Den første tiden hadde han ikke annet fremkomstmiddel enn sykkel.
– I 1958 fikk jeg den første bilen min, en blå Cummer Cobb, som jeg hentet i Narvik. I den tiden var det kjøpetillatelse på biler, og jeg søkte på bakgrunn av at jeg trengte bil i yrket mitt. I første omgang ble det avslag. Jeg måtte klage til samferdselsdepartementet for å få kjøpetillatelse.
– Da jeg fikk bilen, la jeg inn et ekstra fjærblad bak slik at den skulle tåle mer last. Varmeapparatet var forresten veldig godt. Man frøs ikke om vinteren i den bilen! Før jeg fikk bil, måtte jeg laste alt på sykkelen. Rørbunten kunne være 50-60 kilo, og den var det bare å legge på skulderen!
TV
Om det hadde vært en stor overgang da elektrisiteten gjorde sitt inntog på landsbygda, var ikke omstillingen mindre da de første fjernsynsapparatene kom.
– Første gangen jeg så en TV, var da jeg selv kjøpte inn en til butikken i 1965. Jeg var heldig da jeg begynte som TV-forhandler, for jeg hadde gode kjenninger som arbeidet i Gumpen. Dem fikk jeg til å sette opp en antenne som tok imot signalene fra Steigen. Den første omformeren kom opp før jul i 1965. Den var på en halv watt og kostet fire-fem hundre kroner, men det var nok til at vi fikk testet at det virkelig var mulig å se TV fra Gumpen. Deretter skaffet vi en omformer på én watt, og den så vi adskillig bedre på.
– Deretter søkte vi Televerket om lov til å sette opp en fem-watter, og finansieringen var enkel nok: Vi delte omformeren opp i andeler, slik at flere butikker var med og spleiset, for forhandlerne hadde jo interesse av å få solgt TV-apparat. Med fem-watteren så de TV til Myrlandshaugen i sør, Tromsøya i nord og videre opp gjennom Målselv, mot Salangen, Dyrøy, Senja og Finnsnes. Og starten på alt sammen var denne lille omformeren, for den viste oss hvor stort dekningsområdet kunne være, forteller Myre.
Bedriftseventyr
Selv holdt han på helt frem til 2001, reiste rundt på hobbybasis og tok reperasjoner. Han har alltid trivdes med installasjonsarbeidet. Til jul kjører han ned til butikken og spanderer lefse på de ansatte. Det er en spesiell følelse å se dagens størrelse på det foretaket han startet i kjelleren.
– Jeg var en gang hjemme hos noen der skjura hadde bygd reir og deretter pekket hull på ledningene. Da jeg ba om 2 kroner og 50 øre for jobben, fikk jeg til svar at nå måtte jeg styre meg! ler han.
