På gjengrodde stier i Øyfjorden

"No ligg heimplassen øde".

  Foto: Brynjulf Edvardsen

  Foto: Brynjulf Edvardsen

  Foto: Brynjulf Edvardsen

folk i bladet

Dette er tittelen på boka til Ivar Fryberg som forteller om livet i Øyfjordvær. Bygda ligger på vestsida av Øyfjorden på ytre Senja, med Toften lenger inn i fjorden og Breivika lenger ut mot storhavet.

Med Ernst Hansen som båtfører og guide tok vi turen over fjorden fra Husøya. Ernst er født på Toften og bodde der sine sju første leveår.

Vanskelig tilgjengelig

Alle tre stedene ble i tidligere tider benevnt Øyfjorden og har hatt bosetting langt tilbake i tid. I følge "Kulturbilder fra Hillesøy" nevnes Øyfjorden første gang i 1442. Øyfjordvær var senteret i fjorden med kirke, butikk, fiskebruk, skole og andre nødvendige funksjoner som måtte til i et levende samfunn.

De tre stedene er vanskelig tilgjengelig i dårlig vær. En må være lokalkjent for å unngå steiner som ligger under havoverflata. En liten " feilnavigering" kan få store konsekvenser.

I Øyfjordvær bygde Statens Havnevesen flere steinvorrer som vern mot storhavet. År om annet ble disse ødelagt av vinterstormene og gjorde dermed landingsplassene vanskeligere å benytte. Havnevesenet måtte derfor til stedet flere ganger for å sette i stand de ødelagte vorrene. Vår tur skjer på en speilblank fjord, så vi har ingen problemer med å komme i land.

Øyfjordvær

Vi går i land i Øyfjordvær. Det er ingen ting som forteller at dette har vært et viktig senter for folket i fjorden og tilreisende fiskere. I et arveoppgjør i 1490 anses Øyfjordvær som et så viktig fiskevær at det ikke kan overtas av en arving, men må deles mellom de tre som er del i arveoppgjøret. (Kilde: "Kulturbilder fra Hillesøy").

I dag er stedet overgrodd av meterhøyt gress, brennesle og annet villniss. Det er derfor vanskelig å orientere seg i forhold til gamle bilder. Ingen har hytte eller fritidshus i Øyfjordvær, det er helt forlatt. De siste flyttet fra stedet i 1961.

Vi baner oss vei fram til et av de gamle husene hvor poststedsskiltet ennå står på veggen. Videre besøker vi skoletomta før vi begir oss tilbake til fjæra og vandrer utover til Breivika. Selv om det var bygd vei et stykke mellom Øyfjordvær og Breivika er den i dag overgrodd og lite farbar. Tidvis følger vi den gamle stien mellom bygdene.

Breivika

Breivika ligger lengst ut mot storhavet og er dermed svært værutsatt. Bevis på det er at naustene står langt opp fra havet og at husene er godt bardunerte. Når været var dårlig rodde fiskerne i Breivika ut fra Øyfjordvær.

–Så vidt jeg vet har det bare vært to naboer i Breivika, sier Knut Pettersen, rektor på Husøy skole og mangeårig redaktør av "Årbok for Husøy".

Han er født i Breivika i 1953 og var tre måneder da familien forlot stedet. Han mener at folket i nabogården forlot året etter. Bygningene er tatt vare på og husene benyttes som fritidshus.

Toften

Å ha lokalkjente folk med seg på nye steder er en berikelse. På turen fra Øyfjordvær til Toften forteller Ernst navn på flere steiner vi passerer. "Hulderstua", "Osten", "Hamlarsteinen" og " Fatet" er eksempler på slike navn. Det er mye stein på Toften så at mange av dem har navn er ikke så rart. To av husene er tatt i bruk som fritidsboliger, et kan kanskje bli det, mens de øvrige husene er mer eller mindre ødelagte. Ernst og hans familie var sammen med besteforeldrene de siste beboerne som flyttet fra Toften. Det skjedde i 1964.

Flyttestrøm

De første flytte fra stedene på vestsida av Øyfjorden like etter krigen. Husøya ble det nye tilholdsstedet for de fleste. Tidlig på 50-tallet kom den store flyttestrømmen.

– I 1953 var det 18 hus under bygging på Husøya. Alle som flyttet, fikk et fraflyttingsbidrag på 5.000 kroner, sier Knut Pettersen.

Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen (stengt mellom midnatt og kl. 06:00). Du må være innlogget på Facebook for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.

Varsle om upassende innlegg her.

folk i bladet