Seat har ikke til vært salgs i Norge siden 2006. Når merket nå reintroduseres, gjøres det gjennom en beta-testing av framtidens bilsalg. Merket skal i liten grad selges gjennom bilforhandlere — og de tre som finnes i Norge, minner mer om kaffebarer enn salgslokaler for bil.
Det er nettet som gjelder. Her er det lagt opp til at det skal være like enkelt å kjøpe seg en Seat som et par joggesko. Det betyr biler som har faste utstyrspakker uten kompliserte kombinasjoner. Sluttsummen dukker opp etter et par klikk.
I tillegg har Seat koblet introduksjonen mot bildelingsselskapet Hyre, der man via et appbasert system kan bestille og reservere biler. Hyre byr dog på flere bilmerker, etter hvert, men mestertanken bak Seats tilbakekomst er at merket også skal være en testbenk for bilhold i årene som kommer. Det antas at folk i byene slutter å eie egen bil og heller vil gå for muligheten til å plukke opp en bil når behovet er der.
Norge i forkant
Ideen kommer fra høyeste hold i Seat, som mener Norge ligger så langt framme teknologisk at landet byr på en gyllen mulighet til å teste ut teknologi.
Modellrekken som skal få norske kunder til å strømme til Seats nettside, består av fire biler – fra småbilen Ibiza til den mellomstore Leon i tre forskjellige utgaver, små-SUV-en Arona og den mellomstore Ateca.
Sistnevnte klikker seg inn i et svært populært segment, familiebilen over alle familiebiler per i dag, en SUV til rundt en halv million kroner.
Seat er en del av Volkswagen-konsernet, og Ateca slekter på Volkswagen Tiguan og Skoda Karoq, som også er blant bilens tøffeste konkurrenter. Samtidig er det bare Ateca som er tilgjengelig med 150 hestekrefters bensinmotor og firehjulstrekk. Dermed ligger denne modellen godt an i lys av dagens rådende dieselstemning.
Ateca er forholdsvis lett, 1,4 tonn, og har et fint drag takket være en motor som er kraftig nok. Dreiemomentet er ganske tynt, så den trenger litt turtall for å våkne, men bilen klarer seg godt i typiske forbikjøringshastigheter.
Slektskap
I bykjøring var kombinasjonen av start/stopp, DSG-girkasse og brå akselerasjon hakkete. Det ble litt bedre da start/stopp ble deaktivert, men her er ikke bilen helt smooth. I høyere hastigheter er girkassen mer i form og byr på kvikke skift, enten automatisk eller via hendler på rattet.
Innvendig er det ikke vanskelig å se at Ateca kommer fra Volkswagen-konsernet. Interiøret er en gjenkjennelig variant av det man finner i de to andre nevnte bilene. Funksjonene er like, og interiøret har god byggekvalitet, men selve materialvalget er av den enklere sorten i Ateca.
På veien er bilen lettbeint, og den er satt opp på en fin og balansert måte. Hard nok til at den ikke krenger og vingler, samtidig som komforten er ivaretatt.
Bilen er vel ti centimeter kortere enn Tiguan, som gir noe mindre bagasjeplass og innvendig plass.
Fornuftig
Seat sier de har en kundegruppe som er betydelig yngre enn Volkswagens, uten at det er helt enkelt å få taket for hvorfor etter å ha kjørt Ateca. Det er en temmelig streit farkost, uten spesielt frekke detaljer. Kjøremessig er den muligens litt livligere enn for eksempel Tiguan, men den er langt ifra en livsstilsbil à la Mini Countryman.
På den annen side er det en praktisk bil i en fornuftig størrelse, en bil som ikke etterlater noe varig inntrykk av verken positiv eller negativ art. Prismessig ligger den ganske likt med en Tiguan med en like stor dieselmotor, og noe over Karoq. Den er noe dyrere enn en Mazda CX-5 med en litt sterkere bensinmotor og firehjulstrekk.
I årevis har nordmenn forbundet Seat med solsvidd leiebiler med utslitt kløtsj og FM-radioen kilt fast på søreuropeisk strandmusikk. Ateca kan helt klart være med på å oppdatere dette inntrykket en smule. Den har riktig drivlinje og drivstoff, bra med utstyr og et helt greit utseende.
At bilen bare ligger noen tastetrykk unna kan også være en vinner. Samtidig kan det tenkes at Seat må forberede seg på noen avbestillinger mandag morgen, når folk oppdager at de har kjøpt seg bil med ølbriller på i løpet av helgen.
