«TIL og Valakari er på kollisjonskurs»

KOMMENTAR: TIL-ledelsen selger de beste spillerne og betaler ned gjeld for pengene som kommer inn. Samtidig skal Simo Valakari ta klubben ut i Europa med en rekke unggutter som kommer rett fra eget akademi.

UTFORDRENDE: Simo Valakari fikk se TIL tape 1–4 i inngangen til påskeuka. Her på Intility Arena i Oslo søndag kveld sammen med assistenttrener Lars Petter Andressen.  Foto: Hagen, Fredrik / NTB scanpix

meninger

Ambisjoner av den ekstreme sorten er bra for en midt på treet-klubb som TIL. Da Simo Valakari tok over «Gutan» i 2017, brukte han ikke lang tid på å varsle inn tanken på både medaljer og Champions League. Tankene om å havne høyt i Eliteserien og gå ut i Europa ble gjentatt i vinter – trass i en høst der TIL viste nedrykksform.

At ambisjoner av denne sorten er bra skyldes enkelt og greit at alle trenger å ha noe helt ekstremt å strekke seg etter. Egentlig et uoppnåelig mål. Tanken om å spille mot de beste skal vel ikke bare være forbeholdt noen overbetalte trøndere. Et TIL-lag som bare vil berge plassen engasjerer dessuten rett og slett ingen.

Likevel er realiteten noe helt annet. Jeg satt høyt oppe under taket på tribunen da TIL gikk på et stortap mot Vålerenga søndag kveld. I tredje etasje på Intility Arena så jeg det samme som både resten av tilskuerne og de som så kampen på TV. Et TIL-lag som aldri egentlig hadde en sjanse til å ta poeng. «Gutan» sviktet offensivt og hang ikke sammen i avgjørende øyeblikk defensivt.

Sportsredaktør i iTromsø, Rune Robertsen.  Foto: iTromsø

Det virket ikke trygt og balansert verken på sidene eller sentralt i banen. Savnet av vingbackene som en trussel var åpenbar. Kun i noen små glimt kunne man se den fotballen TILs trener ønsket offensivt.

På samme langside, nede ved gressmatta, ledet Valakari laget sitt under flomlysene innenfor den lille firkanten trenerne får lov å stå i. Engasjert som alltid, av og til nesten ute på banen, fikk han se mål etter mål gå inn – feil vei. Etter 1–4-tapet sto han rakrygget i pressesonen. Svarte på spørsmål om nedrykksstrid, spissmangel og om han mener spillerne faktisk tror på planen han hadde lagt.

Ingenting av hva TIL har prestert mot eliteseriemotstand i vinter og vår tyder på at medalje eller europacup er innen rekkevidde. Det blir nærmest absurd å snakke om det når laget framstår som et av seriens svakeste lag. I forsesongen snakket jeg med Valakari, og han forstår godt at slike uttalelser er oppsiktsvekkende.

Lettere blir det heller ikke av at klubben har solgt, og i overskuelig framtid kommer til å selge, de beste spillerne Simo Valakari utvikler av økonomiske årsaker. Pengene som kommer inn går ikke til å kjøpe erstattere. Kaptein Simen Wangberg var i pressesonen innom utfordringene det gir når klubbens stjerner forsvinner. Sist Gjermund Åsen til RBK. I fjor Thomas Lehne Olsen.

Når TIL velger å ta grep økonomisk slik at klubben skal bli selvdreven, er konsekvensene at det blir langt tøffere å komme i nærheten av det den finske lederen drømmer om.

Jeg forstår godt hvis Simo Valakari var den som presset hardest på for å hente nye spillere før overgangsvinduet stengte 1. april. Han har i tillegg til vissheten om klubbens salgspolicy en rekke skader å håndtere, mest kjent og omtalt er Runar Espejord. Dessverre for han og TIL lyktes ikke klubben å lande den rette kandidaten som kunne gi klubben både kvalitet og ekstra dybde i stallen.

Dermed får unge spillere som 17 år gamle Tomas Stabell både være med i troppen, samt tid på banen. Artig det, men igjen et tegn på hvor tynt besatt TIL anno 2019 faktisk er.

Gjennom en avtale ut 2022-sesongen har Tromsø Idrettslag forpliktet seg til Simo Valakari, hans fotballideer, og hans store drømmer. Samtidig har de valgt å gi ham forutsetninger som i realiteten tilsier noe helt annet enn topp fire i Eliteserien. Dette er to parter som egentlig ikke snakker samme språk når det gjelder ambisjonsnivået. Her er TIL og Simo Valakari åpenbart på kollisjonskurs.

Klarer han å ta dette laget til noe i nærheten av europacup gjennom en sterk plassering i serien i 2019 vil det være en prestasjon på linje med redningsaksjonen i 2017. Om ikke større.

Et par tap gjør både klubben og supporterne i dårlig humør. Men inn i påskeuka er det greit å huske at det kunne vært verre. TIL kunne vært RBK.

Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen (stengt mellom midnatt og kl. 06:00). Du må være innlogget på Facebook for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.

Varsle om upassende innlegg her.

meninger