Derfor kjenner ikke Robbie Winters igjen Brann Stadion

– Jeg ser på TV-bilder, men alt er forandret, sier gullhelten Robbie Winters.

HOBBY: Robbie Winters fyller snart 43 år, men han nekter å gi seg med fotballen. Han mener det er bedre å dra på trening enn å gå på shopping med konen...  Foto: Rune Sævig

fotball

CUMBERNAULD, SKOTTLAND: Disen henger over den skotske landsbyen. Flomlyset er på og det skinner i sølv på hodet til Robbie Winters (42). Han har en bag over skuldrene og tasser hjulbeint inn i garderoben.

– Jeg har sagt at dere kommer. De skjønte ikke bæret. Hvorfor skulle noen komme fra Norge og intervjue meg?

Han smiler litt, skrider inn i en betongkube. Det lukter mugg og mann. Winters leder oss inn i selve garderoben. Benker av polstret skai, lysrør i taket. Åtte-ti kortklipte menn med harde øyne og hudfarge som skummet melk.

– Dette er reporterne jeg fortalte om. Vær grei med dem.

Så holder Winters på å le seg fillete.

FART: Robbie Winters har mistet farten som engang gjorde ham til en glimrende spiss. - Men jeg er fortsatt rask i hodet, sier han.  Foto: Rune Sævig

15 klubbskifter

Robbie Winters spilte seks sesonger i Brann. Han vant cupen, han vant seriegull i 2007, året etter dro han tilbake til Skottland. Som 34-åring. Kroppen holdt ikke mer. Winters hadde vondt i ryggen. Selv trodde han det handlet om kunstgresset. Det forbanna kunstgresset.

Han la ikke opp. Siden han kom tilbake til Skottland, har Winters skiftet klubb 15 ganger. 15 ganger!

Nå spiller han for Cumbernauld United. De ligger i nest øverste divisjon i Junior League - skottenes amatørserie. Winters får sine hundre pund i uken.

– Jeg elsker å spille fotball. Nå er det jo bare hobby. Vi trener mandag og onsdag - spiller kamp hver lørdag.

AMATØRER: Cumbernauld United spiller på nivå to i den skotske amatørserien. De må selv få på plass målene slik at de kan trene.  Foto: Rune Sævig

– Er du like rask ennå?

– Nei, nei. Rask i hodet. Før var jeg kjapp på de første 15 metrene. Nå holder jeg i fem!

Hemmeligheter i benken

Guttene i garderoben tør opp og slår spøker med gammer’n. Idet styreformannen forlater garderoben (jada, her er både styreformann, manager og to trenere på plass!), åpnes skaibenken. Den viser seg å være hul. Og den inneholder skjulte skatter.

– Hei, nordmenn! Vil dere ha én?

20 kalde pils ligger på geledd...

Robbie Winters

Født: 4. november 1974 i East Kilbride, Skottland

Sivilstand: Gift, to barn.

Kamper for Brann: 176

Mål for Brann: 70

Klubber etter Brann-karrieren: Clyde, Ayr United, Livingston, Grindavik (Island), Alloa Athletic, Peterhead, Albion Rovers, Dumbarton, Rossvale, Pollok, East Kilbride, Pollok, East Kilbride, Pollok, Cumbernauld United.

Ble i fjor den eldste målscorer noensinne i den skotske FA-cupen, i en alder av 41 år.

Winters later i kjent stil som at han ikke aaaaante hva benken inneholdt. Forteller i stedet at han blir sett på som noe av en gammel, gretten mann.

– Noen av dem vil nok si at jeg er gretten. Jeg prøver jo å sette standarden litt, snakke med dem. Jeg prøver. Men noen av dem er det nok umulig å hjelpe, altså. Haha! Dere skal få se...

Dessverre er treningsgruppen tynn i kveld. Celtic spiller borte i Champions League mot Bayern München. Halve troppen måtte plutselig «jobbe overtid», noe som skuffer styreformannen intenst.

Vi vinkes bort til treningsbanen. Men hva i alle dager?

– Jepp, smiler Winters.

SKATTER: Som seg hør og bør i en skotsk garderobe, er det skjulte skatter nede i det aller helligste. 20 kjølige pilsnere ligger skjult i en hul garderobebenk!  Foto: Rune Sævig

– Det er kunstgress. Det går fint, det. Nå.

Så ler han igjen.

– En utrolig tid

Winters var med på hele Branns gullalder. Det vil si - da han kom til klubben i 2002 holdt Brann på å rykke ned. Winters var i skrøpelig fysisk forfatning. I elendig form. Men de norske sesongoppkjøringene (landsmannen Charlie Miller beskrev dem som «the longest fucking pre-seasons in history, man!) gjorde sitt. Winters kom i form, og bidro sterkt til at Brann etterhvert ble landets beste lag. Han løp ustanselig. Skapte rom for scoringsmaskinen Thorstein Helstad, slo stikkpasninger, scoret mye og hadde enda flere målgivende.

Kanskje hadde han sine beste fotballår i Bergen.

– Gullet er noe av det største jeg har opplevd. Det er oppe der sammen med landskampen jeg fikk. Vi slo Tyskland i Tyskland, ser du. Men årene i Bergen var fantastiske. Når jeg ser på Youtube og mimrer, er det bare gode følelser. Det var en utrolig tid.

Robbie følger med på Brann fortsatt. Han vet godt at Azar Karadas fremdeles spiller, og har fått med seg at Erik Huseklepp og Mons Ivar Mjelde er gjenforent i Åsane.

– Hvor gammel er guttungen nå? 33? 34? Bare barnet, gliser Winters.

Når skotten ser klipp på Facebook eller Youtube fra dagens kamper, sliter han med å få ting til å passe. Det er noe som ikke stemmer.

– GODT LIV: - Jeg gjør det bra. Driver franchise for meg selv, har ingen over meg og ingen under meg. Hvis jeg vil gjøre ingenting en dag, gjør jeg ingenting. Men jeg jobber skikkelig mye, sier en travel Robbie Winters.  Foto: Rune Sævig

– Da vi spilte, var Stadion full. Nå er det jo tomme seter overalt. Jeg kjenner meg ikke igjen. Det er litt skuffende, det der. Alt som har skjedd med Brann. Vi spilte jo offensiv Brann-fotball med folk som kunne behandle ballen. Det var fremgang hele tiden. Vi rykket ikke ned, vant cupen, kom midt på tabellen, ble nummer tre, to og vant til slutt. Nå er det ikke sånn mer. Rosenborg er tilbake, forstår jeg.

– Gå og shoppe med fruen?

Winters var en kampspiller. Aldri god på trening. Det er han heller ikke denne onsdagen i Cumbernauld. I glimt viser han at han har langt mer vett enn lagkameratene som sprinter som gale etter ballen, krangler og kjefter. Winters er roligere. Gjør ingen feil. Plasserer seg rett, spiller ballen smart, løper når han må. Men mannen er straks 43 år. Det går ikke så fort lenger.

Etter økten drar han på det når han får spørsmål om han skal gi seg etter denne sesongen.

– Alle somrene siden jeg kom tilbake fra Skottland - da har jeg bare slappet av. Ventet på tilbud. Noe har dukket opp hver gang. Jeg funderte på å gi meg i sommer. Men hva skal jeg gjøre da? Gå og shoppe med fruen? Dette er jo bare en sunn hobby, jeg holder meg i form og gjør det jeg liker best.

BLID: Robbie Winters er en glad mann. Han nekter å slutte med fotballen og ser ikke bort fra at han går på enda en sesong neste sommer. Da er han 43 og et halvt år gammel!  Foto: Rune Sævig

Han takker en viss dal i Bergen for at han fortsatt spiller fotball.

– Hva heter det der nedenfor Floi...flu...

– Du mener Fløyen? Isdalen?

– Nettopp, der løp vi jo hele forbanna vinteren. Du kan spørre hvem som helst: Da jeg var 16 år, kunne jeg ikke løpe. Jeg var rask, men eide ikke kondis. Slik var det lenge. Det forandret seg i Norge. Jeg kom i superform. Det flyter jeg på ennå.

Winters er franchise-taker for et stort britisk budfirma. Han er sin egen sjef, og jobber mye. Noen ganger trener han sønnens lag hjemme i East Kilbride. Ofte har han ikke tid.

– Jeg har mye å gjøre, businessen går godt. Min kone lengter tilbake til tiden i Bergen. Du vet, hun er i jobb nå. Den gangen var hun hjemme med barna... Det var gode tider.