Venezuela dypt splittet etter symbolsk folkeavstemning

98 prosent skal ha avvist presidentens grunnlovsendringer i en folkeavstemning i Venezuela. Men under halvparten av de stemmeberettigede deltok.

Opposisjonstilhengere roper slagord mot Venezuelas venstreorienterte leder Nicolás Maduro mens de venter på resultatet fra den symbolske folkeavstemningen. Foto: Jesús Hernández / AP / NTB scanpix

utenriks

Nærmere 7,2 millioner velgere avla stemme i søndagens symbolske folkeavstemning, som landets nasjonalforsamling tok initiativ til. Forsamlingen er kontrollert av opposisjonspartier som er sterkt kritiske til Venezuelas venstreorienterte president Nicolás Maduro.

Blant dem som deltok, var også venezuelanere bosatt i utlandet, blant annet i USA. På forhånd hadde opposisjonen håp om at 10,5 millioner av i alt 19 millioner stemmeberettigede ville benytte anledningen til å avvise Maduros politiske prosjekt.

– Jeg trodde det ville være flere. Men disse 7 millionene stemte, og det er massevis, sier Mariela Arana, en 56 år gammel skolerådgiver.

Hele 98 prosent av dem som deltok, stemte mot Maduros forslag om å kalle sammen en forsamling som skal endre grunnloven, ifølge opposisjonen.

Arrangørene av avstemningen mener deltakelsen ville vært større hvis de hadde hatt mulighet til å opprette flere valglokaler enn de rundt 2.000 som kom på plass før stemmegivningen.

– Vil ikke bli som Cuba

Velgerne ble også spurt om de mener Maduro bør gå av, og om landets væpnede styrker bør «forsvare grunnloven». Hva deltakerne svarte på disse spørsmålene, er foreløpig ikke kjent.

Maduros regjering mener folkeavstemningen er uten betydning og understreker at den ikke er bindende. Men opposisjonen er tilsynelatende godt fornøyd.

– Vi ønsker ikke å bli som Cuba, vi ønsker ikke å være et land uten frihet, sier Julio Borges, president i nasjonalforsamlingen.

Opposisjonens håp er at avstemningen vil bidra til at verdenssamfunnet avviser resultatet i folkeavstemningen som Maduro selv har tatt initiativ til, og som skal holdes den 30. juli, om knappe to uker.

Da skal velgerne stemme over Maduros forslag om å etablere en forsamling med 545 medlemmer som skal kunne endre grunnloven fra 1999.

Økonomisk krise

I løpet av fire måneder med protester, opptøyer og gatekamper har frontene mellom venstre- og høyresiden i Venezuela blitt stadig steilere. Og ingen av partene viser tegn til å komme med innrømmelser.

Begge parter ber motparten innlede en dialog slik at krisen kan få en politisk løsning, men de ser ut til å ha høyst ulike oppfatninger av hva en slik dialog innebærer.

Partene anklager også hverandre for volden som har krevd 90 liv siden april. Både tilhengere av opposisjonen og av regjeringen er blant ofrene.

Samtidig lider landets befolkning under en dyp økonomisk krise som har ført til mangel på både mat, medisiner og andre basisvarer, samt skyhøy inflasjon. Noen av dem som deltok i avstemningen søndag, sa de ønsket å protestere mot den økonomiske krisen.

En viktig årsak til krisen er det kraftige oljeprisfallet for noen år siden. Venezuela har verdens største oljereserver og er svært avhengig av petroleumsindustrien.

Under avstemningen søndag ble to personer drept og fire andre såret, ifølge opposisjonen. De ble beskutt av flere personer på motorsykler idet de sto i kø for å stemme ved en kirke i Catia, en arbeiderbydel i hovedstaden Caracas. Skytingen skapte panikk, og flere hundre mennesker søkte tilflukt i kirken.



(©NTB)