16. oktober i fylkestinget er siste dag med gjengen for fylkesordfører Ronald Rindestu (65). Fra da av er det "Tullpeis II" som gjelder for "han Ronald".
Publisert: 25.08.2007 kl. 10:57
I høst avsluttes 20 år på fylkestinget for Ronald Rindestu. De siste 12 år som fylkesordfører.
Av en eller annen grunn er det flere fra Trollvik/Leiknes som har startet yrkeslivet på sjøen, for deretter å ha konvertert til læreryrket. Ronald var intet unntak i så måte:
– Det ble fart på Nordsjøen, Østersjøen og langs norskekysten. Samt litt fiske, oppsummerer han, og mener dette var familiært.
Men det gikk ikke lenge før ønsket om fast arbeid befestet seg i sjela hans:
– Det var imidlertid ikke mange muligheter for dem som ville ha fast arbeid. Mitt valg ble å gå lærerskolen i Tromsø, forteller han.
Og det ble kursen for Ronald Rindestu. Det pedagogiske liv preget ham helt til politikken tok ham for fullt.
Ronald mener hans politiske interesse ble vekket allerede som 6-åring:
– Min far vokste opp i en søskenflokk på 12, hvorav ni gutter. Det er klart at det ble politiske diskusjoner av det, noe jeg fulgte fra min orkesterplass under kjøkkenbordet. Jeg sovnet og våknet til debatter, kan du si, slår Ronald fast.
Men farens tilhørighet til Arbeiderpartiet og helt til slutt KrF, fikk aldri innpass hos den unge Ronald:
– Det har vært Senterpartiet for meg hele tida. Ingen vingling, slår han fast.
Før lærerskolen ble det en tur innom Heimly folkehøgskole. Der var også en ung herre ved navn Arne Bergland elev:
– Vi lærte systematisk tenking, og måtte jevnlig holde foredrag. Arne var særdeles aktiv, allerede da, humrer den avtroppende fylkesordfører.
Interessen tiltok på lærerskolen. En historielærer prentet følgende budskap inn hos den vordende pedagog og politiker:
– Det er kun idioter som er enige med sitt parti i ett og alt, siterer Ronald overfor Folkebladet.
Mot slutten av 60-tallet flyttet familien til Vangsvik. Og Ronald ble valgt inn i en del nemnder og utvalg:
– Og fra 1976 var det plass i kommunestyret i Tranøy, forteller han.
Med tiden skulle det vise seg at Ronald var eslet for større oppgaver. Fra 1987 har han hele tida hatt fast plass i fylkestinget:
– Det var mye helse og sosial for mitt vedkommende de to første periodene. Men også regional utvikling for å sette landsdelen på kartet, beretter han.
Så i 1995 kom episoden som kom overraskende på mange. Etter samhandling fra flere partier ble Ronald Rindestu valgt inn som fylkesordfører.
