TROMSØ: - En mann som selv ikke har noe annet ønske enn å være her hvor det er trygt, hvor han har familie og venner. Chuks fortjener all den støtte han kan få, skriver Christer Johnsgård på Facebook.

Fotball-profiler i hele fylket har på sosiale medier gitt sin støtte til spilleren som går under kallenavnet "Chucks".

-  Det her er min gode venn Chuksonyedika Agbakwue, eller Chuks som vi kaller han. Chuks er pappa til et barn som bor i Norge. Chuks er den som smiler fra øre til øre når han møter deg, og spør deg hvordan du har det. Chuks er den som kjøper deg bursdagsgave, pakker den inn med bånd og papir, selv om han såvidt har råd til å kjøpe brød til seg selv. Chuks er den som ringer for å fortelle din gravide kjæreste at hun er slående vakker, selv om hun kanskje ikke føler seg sånn som gravid i åttende måned. Chuks er den som håndhilser på alle når han kommer på trening. Chuks er den personen som får en hel gjeng mannfolk i en fotballgarderobe til å skrike som noen småunger som ikke har fått lørdagsgodt, fordi han ikke er der lengre. Chuks er uerstattelig, står det i den lange støttemeldingen til Christer Johnsgård.

Statusen er delt av mange, og fikk tårene til å renne hos blant annet Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort.

- Hvis noen hadde sagt til meg at jeg skulle gråte etter å ha lest en facebookstatus fra en fotballspiller ville jeg ledd rått. Men tårene renner i strie strømmer. Først og fremst fordi Christer beskriver en enestående ung mann som er tvangssendt fra Nord-Norge uten å ha fått si farvel til sitt eget barn og sine bestevenner, skriver Hjort på Facebook.

- Uforståelig

Skjervøy trener til daglig sammen med FK Senja. Lagene hadde trening i dag, og Senja-trener David Lundblad sier til Folkebladet at det var en slagen gjeng som møtte til trening mandag kveld.

- Det gikk hardt inn på mange. Chucks har vært en del av treningsgruppa som vi etterhvert har blitt veldig godt kjent med. Dette er trist og uforståelig for mange, sier Lundblad.

I samtale med Folkebladet forteller Christer Johnsgård om en mann som etterlater seg et enormt tomrom.

- Det var ikke artig å komme på trening når fyren som smilte mest er borte.

- Hva tenker du om at han bare ble sendt avgårde uten å få sagt farvel til venner og familie?

- Det er så dumt. Det er bare trist for alle parter, sier Johnsgård.

- Tårevått

Chuksonyedika Agbakwue kom til Norge fra Nigera for seks år siden og hadde tilhørighet til mottaket på Setermoen. Han bodde sammen med sin halvannen år gamle sønn og kjæreste i Tromsø, men måtte to ganger i uka til Setermoen for å "stemple" seg inn.

En gråtkvalt Reidar Waage sier til Folkebladet at han visste at Chucks ikke hadde innvilget asyl, men at det kun lå en søknad i systemet.

Men at utsendelsen skulle bli så brutal hadde han aldri i sine villeste fantasier sett for seg.

- Sist jeg pratet med Chucks var på lørdag. Før vi kjørte avgårde i hver vår bil sa han "vi snakkes på treninga". Jeg regner derfor med at dette ikke bare kom overraskende på oss, men også på han, sier Skjervøy-treneren.

Selv satt Waage hos frisøren da politet hentet Chucks og satte han på flyet til Oslo.

- Da jeg var ferdig hos frisøren sjekket jeg mobilen og så at jeg hadde ti ubesvarte anrop. Klokka var da litt over to. Min trenerkollega Svenn Johansen ringte meg og sa han trodde Chucks var henta av politiet og at de skulle sende han ut av landet. Der og da klarte jeg ikke helt å ta innover meg hva som var i ferd med å skje, men det slo meg at "nå må vi jobbe fort", forteller Waage.

Det viste seg derimot at på det tidspunktet var Chucks allerede langt over skydekke med retning mot Oslo.

- Han ble sendt avgårde med flyet klokken 13.30. Han ble henta og sendt avgårde til Trandum i Oslo, som er siste stoppested før man blir sendt ut. Det uten at noen fikk sagt farvel til han, forteller Skjervøy-treneren.

- Må vi rydde?

Utover ettermiddagen og kvelden har telefonsamtalene vært mange. Mange har kontaktet Waage for å gi sin støtte og sympati.

- Det aller største sviket er at vi ikke har fått tatt farvel med Chucks. Det er blytungt. Han er pappa til en liten gutt, men verken han eller kjæresten fikk tatt farvel.

- Jeg synes det er rart at Norge, verdens rikeste land, som flagger så høyt om at vi er verdens beste land å bo i kan holde på sånn. I forrige uke skulle vi ta inn 10.000 flyktninger. Da synes jeg det er helt flatt av Norge at vi må rydde vekk 10.000 andre før vi kan ta inn nye. Det er i alle fall den følelsen jeg sitter med i dag, avslutter Reidar Waage, som var på vei til Chucks kjæreste og sønn da han pratet med Folkebladet.