- Jeg hadde en flott opplevelse selv om det ble tungt mot slutten. Det frister helt klart med flere maratonstarter. Neste år har jeg lyst til å prøve meg i Tromsø, Berlin eller annen europeisk storby, sa Hilde Strand.

Senjaværingen var en av mange debutanter i det store startfeltet i Oslo Maraton. Hilde hadde tatt den lange turen fra Skrolsvik for å løpe 42,2 kilometer i hovedstadsgatene. Hun var både spent og forventningsfull foran det som var hennes aller lengste løpetur. Det største spenningsmomentet var kanskje om beina ville tåle den store belastningen det er å løpe så langt på asfalt og brostein. Strand hadde et bra treningsgrunnlag da hun pakket utstyret og satte kursen sørover. Juli og august var gode treningsmåneder for henne.

-Jeg hadde egentlig bare et mål og det var å fullføre. Jeg tenkte som så at det ville være veldig bra dersom jeg klarte det på rundt fire timer. Det gikk litt for smått mot slutten til at jeg klarte å få se tretimerstallet. Men jeg kom inn på 4,17 og er tilfreds med det ettersom dette var mitt første maratonløp, og det primære målet var å fullføre. Det aller viktigste denne gangen var å få en god opplevelse. Det hadde jeg selv om jeg fikk erfare at 42,2-kilometers løping på asfalt og brostein er langt og hardt, sa Strand da kraftanstrengelsen var over.

Merket kjøret

Hilde som fyller 45 år i desember fikk erfare at det fortsatt er hold i klisjeen om at et maratonløp først starter etter 30-kilometer. For det var etter tre mils løping hun begynte å merke kjøret. Det ble i den fasen av løpet tyngre å forflytte beina og resten av kroppen. Strand vurderte aldri å gi seg selv om det buttet litt på den siste mila. Hun var fast bestemt på å komme seg til mål for egen maskin og klarte det. På treningsturene har hun stort sett løpt alene. I Oslo Maraton hadde hun selskap av tusener på sin ferd langs løypa.

-Hvordan var det å passere målstreken å nå et mål du har jobbet hardt for?

-Det var en ubeskrivelig følelse å krysse målstreken etter å ha holdet det gående i flere timer. De blide funksjonærene og alle som hadde tatt oppstilling langs løypa for å heie gjorde inntrykk på meg. Ingrid Kristiansen var forøvrig en av de engasjerte tilskuerne. Rammen var fantastisk og dette er helt klart noe jeg kan tenke meg å gjøre flere ganger. Tromsø neste år frister og det samme gjør Berlin. Kanskje kan jeg kombinere maratonløp med turer til europeiske storbyer. For det ga energi og motivasjon å være med på dette, sa Hilde Strand.