ÅRSBESTE: Fredrik Vaeng Røtnes (21) leverte årsbeste under 20 km kappgang i u23 EM i Polen, men hadde håpet å gå enda fortere. Han endte på en 17. plass. FOTO: Privat.

ÅRSBESTE: Fredrik Vaeng Røtnes (21) leverte årsbeste under 20 km kappgang i u23 EM i Polen, men hadde håpet å gå enda fortere. Han endte på en 17. plass. FOTO: Privat.

– Det var et tungt løp

Fredrik Vaeng Røtnes (21) nådde ikke helt opp under u23 EM i kappgang.

Før løpet var målet til dyrøyværingen å komme under tiden 1:25, men han kom i mål noen minutter senere.

– Jeg hadde planlagt å gå et par minutter raskere. Det ble ikke helt sånn. De første åtte kilometerne holdt jeg tempoet godt, men det var litt lite futt i beina etter hvert, sier Røtnes.

Til tross for at han ikke klarte målet han hadde satt seg, var tiden 1:27:44 årsbeste for Røtnes.

– Jeg måtte justere løpstaktikken underveis. Jeg er fornøyd med at jeg klarte å være offensiv under hele løpet, selv om det ikke gikk helt etter planen, forteller kappgangeren

Motiverende

Neste gang Røtnes skal gå øvelsen 20 kilometer kappgang er under nordisk mesterskap i september.

– Det er kjedelig når ting ikke går etter planen, men det gjør meg enda mer motivert for å trene mer. Det skal ikke skje igjen. Jeg er på rett vei.

– Tiden min var tre minutter bedre nå enn den var i forrige konkurranse. Det ser ut til at treningen jeg har gjort i det siste fungerer, så nå må jeg bare fortsette å trene mer.

Det nordiske mesterskapet blir arrangert i Sverige i septemer. Der har Røtnes en klar ambisjon.

– Jeg satser på å vinne juniorklassen der, og samtidig gå under 1:25. Jeg tror jeg kan klare det, det er ikke så mye som mangler før jeg er der. De endringene jeg har gjort i treningsarbeidet begynner å vise seg, så jeg tror dem blir å slå ut i full effekt til det løpet.

Fokus på teknikk

Tidligere i år har Røtnes vært på et par samlinger på det nasjonale senteret for kappgang i Leeds. Det syntes Røtnes var lærerikt.

– De beste trenerene er der. De er veldig flinke til å gi individuelle tilbakemeldinger på det tekniske. Jeg har lært veldig mye på de samlingene.

Det er også veldig hyggelig å få trene sammen med andre kappgangere.

På kappgangsenteret foretok de også seg et forskningsprosjekt på biomekanikk.

– De tester og måler hvordan kroppen beveger seg. De ser på hvordan musklene jobber og hvordan vinkelen på leddene er osv. Det har hjulpet meg til å få en enda bedre kappgangteknikk.

Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen (stengt mellom midnatt og kl. 06:00). Du må være innlogget på Facebook for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.

Varsle om upassende innlegg her

Følg Folkebladet på Facebook

Mer å lese på Folkebladet: