Mikalsen, som er fra Gryllefjord, kjørte Finnmarksløpet for første gang, og gikk i mål som siste deltager av de som fullførte 500-løpet.
Følelsen da han gikk over målstreken beskriver han slik:
– Det var overveldende fantastisk. Det er de ordene jeg må bruke, det finnes ikke bedre enn det og det var første del av drømmen som gikk i oppfyllelse. Om det var førsteplass eller sisteplass, det spiller ingen rolle for min del, sier han.
Han forteller om en hard tur over finnmarksvidda, både fysisk og mentalt.
– Det er mye jobb og slit. Du har mye du må tenke på oppe i hodet og med samspillet mellom deg og hundene, og selvfølgelig, det var noen etapper som var kanonharde og tøffe.
Kjørte feil
Og det var spesielt på en del av det 500 kilometer lange løpet, at Mikalsen fikk problemer.
– Møtte du på noen større problemer eller utfordringer på turen?
– Ja, det kan man si, humrer Mikalsen, og forteller:
– Ut fra Skoganvarre kjørte jeg feil, og det var helt og holdent min egen feil. Jeg var sliten og tung i kroppen, forteller han.
Folk skjønte at noe var feil når Mikalsen var kommet på feil spor, og det var litt panikk en stund. Da han selv hadde oppdaget feilen måtte han helt tilbake igjen.
– Det var en omtur på 22-25 kilometer ekstra, forteller han.
Feilkjøringen kostet mye og motet var langt nede.
– Helt ærlig, så var motet ganske langt nede, i og med at kroppen min var tung og forkjølet. Så jeg var langt nede, men det er utrolig hva paracet og ibux gjør.
Superfornøyd
Målsetningen på forhånd var å fullføre, og Mikalsen er strålende fornøyd alt i alt.
– Jeg er superfornøyd. Det er uprøvde hunder, det var bare en hund som hadde erfaring fra tidligere, og at jeg kom meg gjennom, jeg kan ikke beskrive hvor glad og fornøyd jeg er. Det er helt fantastisk, sier Mikalsen.
Og den totalte opplevelsen har han bare positivt å si om.
– Opplevelsen er enorm å ta innover seg egentlig. Det skjer så mye på så kort tid, og det å bli tatt i mot på hvert sjekkpunkt av blide folk som hjelper deg hele tida, som aldri er sur og grinete, og som alltid møter deg med et smil, det er kjempetrivelig rett og slett. Og bare det å få se Finnmarksvidda fra et hundespann, og på en måte glemme at man er i en konkurranse, da nyter man virkelig naturen, avslutter han.