SJØVEGAN: Hjørnesteinbedriften Salaks i Salangen oppnådde et kanonresultat i 2014. Bedriften produserte og solgte laks for 336,4 millioner kroner. Etter at utgiftene til blant annet fôr og lønn var gått fra, satt bedriften igjen med et overskudd før skatt på 113 millioner kroner. Det gir en resultatgrad på rundt regnet eventyrlige 30 prosent.
– Beste i historia
Styreleder og daglig leder Odd Bekkeli bekrefter at dette er det beste resultatet i selskapets historie. Salaks satte ut den første fisken i sjøen i 1985.
– Jeg må medgi at jeg aldri hadde trodd at laksemarkedet skulle vokse til slike høyder som det nå har gjort. Vi er veldig godt fornøyd med resultatet de siste årene, sier Bekkeli.
For fjorårets resultat, og også det solide 2013-resultatet, gjenspeiler suget som er i verdensmarkedet etter norsk laks.
– Godt marked med stor etterspørsel og høye priser er hovedforklaringa på resultatet vi oppnådde i fjor. Men ikke bare det. Vi driver også godt i havet. Fisken trives, og vi har kontroll på lus og har ingen sykdommer. Dette i stor grad takket være dyktige ansatte, sier Bekkeli.
60 ansatte
Salaks er Salangens største privateide bedrift. Med seks oppdrettskonsesjoner og i tillegg både slakting og brønnbåttjenester i eget hus, genererer virksomheta mange arbeidsplasser. 60 personer står på lønningslista. Daglig slakter og eksporterer bedriften 50-60 tonn laks.
Odd Bekkeli sier overskuddet de siste årene kommer godt med når bedriften nå er i gang med å realisere et nytt smoltanlegg til 250 millioner kroner. For tida pågår arbeidet med å klargjøre tomta på Salangsverket.
– Med det nye anlegget legger vi opp til å produsere større smolt, noe som vil redusere produksjonstida i sjøen og dermed redusere risikoen for lus og sykdommer.
Øker produksjonen
Regjeringa tilbyr oppdretterne å øke produksjonen med fem prosent i 2016, forutsatt at de innfrir strenge miljøkrav, blant annet med hensyn til lus. Gebyret for økning er satt til 1 million kroner per konsesjon.
– Det er en økning vi vil være med på, sjøl om miljøkravene er blitt strenge, sier Bekkeli.
Han har et hjertesukk, og det er at mulighetene for vekst er for små.
– Når vi ser hvilket konstant sug det er etter norsk laks, så burde det vært lagt mer til rette for vekst. Problemet er at det for få lokaliteter. I så måte har arbeidet som er gjort med den nye kystsoneplanen, ført altfor lite med seg, sier Odd Bekkeli.
Salaks er også tildelt en grønn konsesjon, som vil bli satt i drift i løpet av neste år. I løpet av høsten skal driftsplanen for konsesjonen være ferdig.