OSLO: Dahlø har hatt møte med stortingsrepresentant fra Ap, Martin Henriksen. Møtet mellom de to politikerne dreide seg om Forsvarets fremtid.

– Det var et meget viktig og nyttig møte. Martin Henriksen er nå godt oppdatert hele tiden på forvarssakene, og følger det meget nøye. Vi er begge enig om at det er viktig at Forsvaret har en sterk tilstedeværelse her i nord, og at overføringene økes, sier Dahlø, som mener kontakten mellom Storting og kommune blir avgjørende for fortsatt tilstedeværelse av Forsvaret.

Langtidsplan

Den viktigste saken for Dahlø, er at man ikke fraviker fra langtidsplanen som ble vedtatt i 2012. Denne planen stadfester en struktur som sikrer en sterk tilstedeværelse i Midt-Troms.

– Forsvarsminister Ine Søreide freda mer eller mindre freda hæren og CRC høsten 2013. Det er ganske interessant at man allerede nå er i gang med en ny runde. Det er klart man får endringer med ny teknologi. Et ekspempel er CRC, som en gang var åtte bemanna stasjoner, sier Dahlø, som påpeker at strukturendringene som nå er skissert ikke er grunnet teknologiendringer, men kommer av rasjonaliseringshensyn.

Langtidsplanen kan gå ut dersom det ikke bevilges mer penger over statsbudsjettet. Forsvarssjefen har satt ned et fagmilitært råd, som skal se på fremtidig struktur, dersom størrelsen på fremtidige overføringer ikke økes ut over dagens vekst.

Vil øke

Dahlø sier Arbeiderpartiets landsmøte vedtok at langtidsplanen for forsvaret skal fortsette å ligge til grunn.

FARESONEN CRC ved Gumpen i Sørreisa kommune er et av anleggene i Midt-Troms som kan forsvinne dersom for lave forsvarsbudsjett tvinger frem forslagene fra forsvarssjefens fagmilitære råd.

– Arbeiderpartiet vil følge opp og gjennomføre langtidsplanen for forsvaret, og vil styrke bevilgningen under Forsvarsdepartementets rammer med 60 millioner, sier Dahlø.

Skiftende regjeringer

Ap har vært i posisjon i til sammen 11 år etter 1995. Denne perioden brukes ofte til å illustrere en periode reell nedgang i midlene Forsvaret råder over. Dahlø vil ikke si at det er brukt for lite penger på Forsvaret i Norge over lang tid.

– Det er vanskelig for meg å si om det er bevilga nok penger siden 1995. Det har gjennom skiftende regjeringer vært enighet om kostnadsnivået som har vært. Man klarte også å opprettholde aktivitetsnivået. Fra 2012 av var man veldig enig om at kostnadsnivået for å drifte forsvaret er høyt, og det kreves mer penger, sier Dahlø, som bygger ut påstanden med å vise til at kostnadsprisene i Forsvaret har økt mer enn konsumprisene.