GRASMYRSKOGEN: Tøllefsen fikk MS-diagnosen allerede som 19-åring.

I 18 år har hun jobbet på Coop på Silsand, og har blitt et kjent fjes for mange.

Men for to år siden ble tilstanden forverret på grunn av MS og i november ble Tøllefsen arbeidsufør.

Derfor har hun, sammen med flere andre MS-rammede i Midt-Troms, søkt seg til behandlingsinstitusjoner for å få gjennomført en HSCT-behandling.

Den prislappen er på nærmere 500.000 kroner. Penger som hun må hoste opp selv.

– Jeg blir så irritert. Vi har penger nok i landet. Hvorfor skal vi måtte betale og sette oss i gjeld på en halv million og reise til utlandet, når det kan gjøres i Norge? Hvorfor kan ikke Norge lære etter de andre, spør Tøllefsen.

Ny behandling

HSCT-behandlingen er relativt ny i Norge og er fortsatt under utprøving i Norge. Det er nå til vurdering om behandlingen skal innføres i Norge.

Tøllefsen mener imidlertid at staten bør bidra til de pasientene som søker seg til utlandet i påvente av at behandlingen skal bli innført i Norge.

– Hvorfor har ikke vi krav på behandlingen når en kreftpasient har det? Det kan jo ikke sammenlignes, men jeg synes det er feil at vi må betale alt selv, Når vi har penger nok i dette landet.

– Det tar så mange år før Norge har utredet dette at jeg ikke kan sitte å vente på det. Det har gått så bratt nedover ganske fort med meg at jeg må gjøre det nå.

Tøllefsen står nå på venteliste på behandlingssteder i Mexico, Moskva og Firenze.

I Mexico er hun lovet en plass i løpet av 2016. Men for at hun i løpet av neste år skal komme seg til utlandet og få gjennomført HSCT-behandlingen, må Tøllefsen ha nok penger.

Kronerulling

Derfor ble det for én måned siden startet kronerulling. Nå er det kommet inn i overkant av 150.000 kroner.

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Jeg er kjempeimponert. Det hadde jeg ikke trodd. Men det er fortsatt en lang vei igjen, sier Tøllefsen.

36-åringen innser at hun må belage seg på at hun må ta opp et lån ved siden av pengene som kommer inn i kronerullingen.

– Jeg klarer nok ikke å få inn en halv million på kronerulling. Heldigvis har jeg samboer og hus. Hadde jeg vært alene hadde jeg ikke fått noe lån.

Hun gir en stor takk til de som har bidratt så langt.

– Jeg er rystet egentlig. Folk er snille og viser stor emdmenneskelighet. Det er kjempebra.

Risiko

Hun har ikke reflektert så alt for mye over at det er en risiko forbundet med HSCT, som er en stamcelletransplantasjon.

– Egentlig ikke. Så lenge dette er det eneste for oss, så må man tenkte at penger betyr ingenting. Det verste som kan skje er at man taper 500.000 kroner. Man må bare tro og håpe.

– Jeg aner ikke hva jeg går til. Men jeg tenker at jeg har ingenting å tape, så lenge man ikke finner medisiner som gjør deg frisk.

Håpet er, hvis behandlingen er vellykket, at hun en gang i fremtiden kan kan komme tilbake i jobb igjen.

– Håpet er å hive krykkene og jobbe slik som før. Men det realistiske er å stoppe MS-en.

I løpet av tre år satser hun på at planen om å bli friskere er over.

– Innen tre år skal jeg være ferdig med alt. Når man kommer hjem er man ikke ferdig. Da gjenstår det masse opptrening.

– Drømmen er å ta frem vaskebøtta når det passer meg, og ikke når det passer mamma. Akkurat det savner jeg, det å gjøre ting når det passer meg. Jeg skal hjelpe andre. Andre skal ikke hjelpe meg.

Hun legger til at om noen ønsker å støtte henne, kan de sette inn penger på kontonummer 1207 94 78146.

HJELPSOMME: Turid Tøllefsen foteller at hun får mye hjelp hjemme av døtrene Sandra (12, t.v.) og Stine Kristiansen (7). Foto: Knut Løkse Nilssen