SJØVEGAN: Markeringen på Sjøvegan startet med fakkelmarsj fra kirken til Lundkaia.
Der sørget ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo for bekransning av minneplaten for norske og allierte styrker som gikk i land over kaianlegget på Sjøvegan.
– Jeg tror det var 150-200 som gikk i fakkeltoget. Det var utrolig bra, nesten som 17.mai, sier kultursjef og over normalt intressert i den lokale krigshistorien, Kurt Jan Kvernmo.
– Det som er ekstra artig er at at så mange unge deltok. Nok en gang viser det seg at denne type markeringer og denne historien fenger veldig mange, fortsetter Kvernmo.
Mintes krigen
Jens Solnes var bedt om å fortelle om landsettingen og livet på Sjøvegan våren 1940. Ved krigsutbruddet var han bare 10 år. Solnes trakk historien på en interessant, alvorlig og humoristisk måte for de som fant veien til kafeen på museet. Slik fikk han vite at det var krig.
– Vi visste ikke hva som skjedde på morgenen 9. april. Og jeg gikk på skolen. På vei opp dit ropte lærerinnen min: ” Jens, det er krig. Du skal bare gå hjem igjen”.
Solnes fortalte videre om de første soldatene som kom. Hvordan de rekvirerte hus og bygde stillinger mellom husene der soldatene fikk beskjed om å lage seks meter snødunger der maskingeværene sto.
– Det var litt uhyggelig for ei bygd som ikke hadde opplevd slikt før, sa Solnes.
Han fortalte om skøyter på fjorden som ble skutt på og den første soldaten som ble drept ved et uhell.
Vanskelig tema
Etter noen dager kom de utenlandske styrkene til Sjøvegan. Solnes og de andre på samme alder hadde ikke de helt store språkkunnskapene da den skotske garden kom.
– En av dem sa ”God morning” til oss. Og vi synes det var stort at de snakka til oss. Vi fulgte jo etter dem interesserte, fortalte Solnes.
Han fortsatte å fortelle om da Altabataljonen og Trønderbataljonen kom i land. Han la ikke skjul på at dette var en vanskelig sak å snakke om. Som kjent ble mange av disse soldatene hardt rammet i kampene mot tyskerne, ikke minst da de kom over til Gratangen.
– Tragisk
– Jeg husker at de gikk på ski. Men hadde hester og sleder også. Skottene, de kunne ikke gå på ski. Det var tragisk. De øvde, men det var full fart inn i gjerdene, fortalte han.
Solnes kom også inn på tiden etter tyskerne kom. Ved ett tilfelle var han like ved Elvenes flyplass der tyske fly var stasjonert. Alarmen gikk og de tyske flyene tok av. Ett fly kolliderte med et annnet, propellen skar av deler av vingen på et annet fly mens guttene var like ved flystripa.
– Der står vi to unger og tenkte at tyskerne kunne tro at vi hadde strekt en streng. Vi kasta oss på syklene og for, forteller han.
Ett tema ble også bombingen av Sjøvegan fra tyske fly.
Ingen andre steder i Troms fikk så mange bombetreff på land. Tore Chruickshank fortalte at det totalt eksploderte 86 bomber på land. Til tross for det ble kun to mennesker skadet, ingen ble drept av bombene. Chruickshank var klar på at det var skrevet altfor lite om krigshistorien på Sjøvegan.