I 2015 fjernet regjeringen erstatningsordningen som mange bønder i Salangen har benyttet seg av opp gjennom årene.

– Må gjeninnføres

Overvintringsskader eller isbrann skjer ved at plantene kveles på grunn av isdannelse på jordene om våren.

– Både Salangen, Bardu, Balsfjord og Målselv har overvintringsskader i stor grad. Mye isbrann fører til at bøndene sliter med å skaffe fôr og får enorme utgifter med å pløye opp jorda. Her må de importere fôr fra Sverige for å få nok. Når vi har slike katastrofeår mener vi at erstatningsordninga som ble fjerna i 2015 må gjeninnføres. Jeg har snakka med bønder som har ekstrautgifter på 800.000–900.000 kroner bare i år. Flere har måtte ta opp lån for å dekke disse utgiftene. Skal vi ha matproduksjon i Nord-Norge må vi også legge til rette for det, sier Borch.

Mangler 60 prosent av fôret

Bonde Renate Nestun i Øvre Salangen er hardt rammet. Hun mangler 60 prosent av fôret på grunn av overvintringsskader.

– Jeg måtte pløye opp 90 prosent av jorda i år. Det betyr masse arbeid og store kostnader til såvarer og slitasje på utstyr. For meg har det ført til 180 ekstra timer i traktoren. Jeg har ikke regnet på hvor stort tap det totalt har vært, men det er betydelig. At regjeringen har fjerna denne ordningen har fått store konsekvenser for meg. Det kommer helt klart til å bli hardt å komme seg over dette. Det er mange bønder i områdene her som er rammet, sier hun.

– Om noen står på vippen og lurer på om de skal drive videre vil et slikt år uten erstatning være avgjørende, sier Nestun.

Går utover landbruket i Nord

Ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) mener en manglende erstatningsordning går spesielt utover landbruket i Nord.

– Vi vet at over 50 prosent av jorda i Øvre Salangen måtte pløyes opp igjen. Om ikke erstatningsordningen gjeninnføres så forsterkes tendensen til at jordbruket i Sør og i Vest styrkes, mens jordbruket i Nord-Norge må slite. I Salangen har vi en god del unge bønder som har satsa mye tid og ressurser. Nå får de dette som en mottakelse som ferske næringsdrivende. Det er problematisk. De har store nok investeringer, og burde ikke fått disse tapene. Derfor er jeg kjempeglad for at Sandra tar denne saken videre. Det er ille hvis en tror at det å være bonde i Norge er likt overalt. Næringsdrivende i landbruket kan heller ikke sjøl regulere prisen på varene de selger. De kan ikke øke prisene på kjøtt eller melk for å ta inn dette. Det må tas innenfor drifta, sier Wiggen Prestbakmo.

Kan bli kroken på døra

– Hvor stor er muligheten for å få dette igjennom om det blir et rødgrønt flertall?

– Siden vi klarte det sist mener jeg vi har store muligheter for å klare det denne runden også. Alle politikere bør dra rundt i landet og se på hvordan forholdene faktisk er, og ikke minst se hvor forskjellig det er fra landsdel til landsdel. Får bøndene to slike år på rad er det for mange kroken på døra. Derfor er det viktig at ordningen til landbruket styres av hvor du befinner deg i landet. I Nord-Norge vet vi at klimaet kan være hardt, da må vi ha ordninger som gjør at bøndene har en reserve når det skjer ting som store overvintringsskader, sier Borch.

– Det er utfordrende å drive matproduksjon i Nord-Norge. Men jeg synes absolutt at vi skal ha det videre. Og all ære til de bøndene som står på. Men da må vi også ta utfordringene på alvor. Jeg tror ikke mange er klar over omfanget av disse skadene. Mange har 80–90 prosent skader på jorda i år, fortsetter Borch.

I tillegg at Sp krever erstatningsordning tilbake, krever fylkestinget at den tidligere ordningen styrkes, slik at egenandelen i Nord-Norge ikke omfatter mer enn 10 prosent av gårdens totale engareal og at utbetaling med en fast sum pr dekar vinterskadet areal økes til kr 400 kroner per dekar.