Haiti står mange i Midt-Troms-området nær gjennom Prosjekt Haiti. De driver blant annet skole, sommercamp og kvinnenettverk hovedstaden Port au Prince og St. Louis du Sud. Initiativtaker, Ingvill Konradsen Ceide, sier at det ser ut til å ha gått bra for dem denne gang.

– Jeg har ikke fått snakka med noen ennå, men jeg er ikke veldig bekymra. På Twitter kommuniserer folk internt, og det ser ut som at det har gått greit. Jeg har ikke snakka med Edwin siden det fortsatt er midt på natta der. Om det hadde skjedd noe regner jeg med jeg hadde hørt det. Orkanen passerte nord for øya med all sin kraft, og har ikke slått så hardt til som frykta på øya. Vi har fulgt nøye med, forteller hun.

Konradsen Ceide sier at skadene fra orkanen kan komme gjennom flomskader.

– Det var mye regn særlig nord på Haiti, også har det regna en del i hovedstaden. Regnet gjør at det blir oversvømmelser og flom, som det kan bli en del skader av.

Utsatt

Den fattige sydhavsøya er tidligere hardt ramma av naturkatastrofer. I 2010 omkom rundt 300.000 personer i et jordskjelv på øya. Den gang ble også Prosjekt Haiti hardt ramma av katastrofen. I fjor ble taket på skolen revet av under en orkan. Ingen ble skada da.

– Vi følger nøye med. Det er under et år siden siste store orkan med «Matthew», som var veldig ødeleggende der vi holder til i sør. Når det kommer orkanvarsel sitter vi med hjertet i halsen. Det er veldig greit å følge med på CNN, som har tracking døgnet rundt, forteller hun.

Lut fattig

Prosjekt Haiti har holdt det gående siden 2010. På de årene ser de ikke at øya har blitt spesielt mye bedre rusta for naturkatastrofer.

– I Kariben er Haiti spesielt siden landet er så lut, lut fattig. Haiti er land med minst infrastruktur til å håndtere og forberede naturkatastrofer. I tillegg har de en regjering som er til dels superkorrupt, forteller hun.

I forkant av «Irma» lovde regjeringa på øya penger lokalt, uten at dette ble noe ut av.

– Det var snakk om at regjeringa skulle gi penger til kommuner og ordførerne i nord, men så sier ordførerne at det ikke har kommet penger til ly og trygge boliger, sier hun.

I tillegg skal innbyggerne være lite lystne på å evakuere.

– Folk som har så lite de er lite lystne på å forlate hjemmene sine og å evakuere. Ofte evakueres de til skolebygg der de kun møter et bygg, uten mat, toalett eller tepper. Bildet er komplisert, sier hun.

Ny orkan

Mens «Irma» dundrer videre inn Mexicogulfen, så har man starte å se mot neste orkan.

– Det kommer en ny orkan mot Haiti med «Jose». Den følger egentlig samme strekning som «Irma». Men så lang så bra, konstaterer hun.

Selv om Haiti kom greit fra denne orkanen, er andre deler av Kariben hardt ramma.

– Det er ille for flere av de andre øyene, som Barbuda. Øya fikk med masse ødeleggelser, og man vet ikke hvordan tak i situasjonen etter orkanen. Nå går «Irma» rett mot USA, og selv om det gikk fint for Haiti, er det forferdelig for de som opplever ødeleggelser, avslutter hun.

I 2016 tok orkanen ”Matthew” livet av minst 473 personer i Haiti i oktober. Foto: Carlos Garcia Rawlins, Reuters Foto: CARLOS GARCIA RAWLINS