Cecilie Myrseth (33) og Martin Henriksen (38) er på «sikker plass» på Aps stortingsliste. Det betyr at de nærmest er garantert en plass på Stortinget, med mindre Ap skulle gjøre et helt katastrofalt valg.

Mens de ulike partiene i nominasjonsprosessen er svært opptatt av geografisk spredning blant kandidatene, har Aps toppkandidater to slående likhetstrekk: begge er i trettiårene, og ingen av dem har særlig arbeidserfaring utenfor politikken.

– Annen erfaring

Bortsett fra arbeid ved siden av skole og studier har Cecilie Myrseth ikke hatt en fulltidsjobb.

Til gjengjeld har hun flere år med politisk erfaring som både gruppeleder på fylkestinget og fylkesrådsleder i Troms fra oktober 2015 til juni 2017.

– Er du en politisk «broiler?»

– Jeg synes ikke det er en passende beskrivelse. Jeg har brukt mitt liv på å ta utdannelse og på å være mamma, og jeg har ikke brukt hele livet mitt i politikken. Derfor synes jeg det blir feil å bruke ordet broiler, sier Myrseth.

«Politiske broilere» er politikere som gjør karriere via ungdomspolitikken, og deretter går rett inn i rikspolitikken uten å ha vært innom vanlig arbeidsliv.

Politisk erfaring

Heller ikke Martin Henriksen er noen representant for «arbeiderne», i hvert fall ikke i bokstavelig forstand. Han har jobbet som fulltidspolitiker i hele sitt voksne liv, kun med et avbrekk som rådgiver i miljøorganisasjon Zero i tre og en halv måned mellom tiden han var AUF-leder og ble politisk rådgiver for fiskeriministeren.

– Jeg har ikke så mye arbeidserfaring som andre, men jeg har mye politisk arbeidserfaring. Jeg ble AUF-leder før jeg ble ferdig med studiene. Etter det har det blitt mest politikk og politisk arbeid.

– Er det ikke spesielt at «arbeider»-partiets toppkandidater ikke har vært i vanlig arbeid?

– Jeg skjønner spørsmålsstillinga. Men både jeg og Cecilie har fått tillit av Arbeiderpartiet, og vi representerer et partiet med mange folk som har erfaringer fra ulike sektorer. Samtidig så mener jeg at ikke alle på Stortinget ha samme bakgrunn som jeg har, sier han.

Ambisjoner

Heller ikke Myrseth mener manglende arbeidserfaring er et problem.

– Jeg og Martin har annen type erfaring, og jeg tror ingen andre har nøyaktig den samme erfaringen som det jeg har. Politikk er noe man gjør over en periode, og selv om jeg går inn i rikspolitikken nå, så har jeg klare ambisjoner om å jobbe innenfor mitt yrke, og bruke min autorisasjon som psykolog etter hvert.

Hun vil likevel ikke si det blir noe kortvarig opphold på Løvebakken.

– Jeg er ennå ung, så kan sitte ganske lenge og likevel ha en yrkeskarriere. Jeg sitter så lenge jeg har tillit, og så lenge folk synes jeg gjør en ok jobb. Men politiker er ikke et yrke, og det er bra å ha noe å falle tilbake på. Derfor er jeg stolt over at jeg har klart å utdanne meg som psykolog mens jeg har vært aktiv i politikken, sier Myrseth.

Henriksen forteller til at han jobbet med både fiskeripolitikk og arbeid i som politisk rådgiver sist Ap satt i regjering.

– Man må kunne sette seg inn i utfordringene til ulike yrker, selv om man ikke har jobbet med alt selv, sier Henriksen.

– Det er svært uheldig

Høyre, Sp og Frps toppkandidater ligger an til å komme inn på Stortinget i september. Noen av dem har jobbet i en årrekke som heltidspolitikere, men samtlige har flere år med arbeidserfaring bak seg – i motsetning til Aps kandidater.

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) har selv arbeidserfaring fra IT-bransjen.

– Jeg har jobbet i nesten ti år som utviklingssjef i en bedrift hvor jeg var medeier. Vi var blant de første i Norge som utviklet komplette netthandlingsløsninger.

Amundsen er klokkeklar på hva han mener om «politiske broilere».

– Det er ekstremt viktig at personer som stiller til valg har gjort andre ting enn å drive med politikk. Jeg er skeptisk til utviklingen vi ser ved at flere har løpebane i politiske parti, og nærmest kun har erfaring fra lønnede verv.

Han vil ikke kritisere Aps toppkandidater, Martin Henriksen eller Cecilie Myrseth, men sier på generelt grunnlag om rikspolitikere uten arbeidserfaring:

– Det er svært uheldig. Som stortingsrepresentant trekker man opp regler for arbeidslivet og næringslivet, og man bør ha vært med i arbeidslivet før man regulerer det.

Siden 2005 har Amundsen vært heltidspolitiker.

– Derfor er jeg glad jeg har med meg erfaringer fra å ha vært privat næringsdrivende og gründer.

Høyres Kent Gudmundsen har sittet fire år på Stortinget og ligger an til å få gjenvalg.

Han begynte som heltidspolitiker på fylkestinget i oktober 2007, og nærmer seg nå et tiårsjubileum.

– Ja, gud, det har du rett i. Det har vært ekstremt lærerikt og givende, og ikke minst ærefullt å være folkevalgt. Å få påvirke samfunnsutviklinga er et privilegium, sier Gudmundsen.

Medeier

Før han begynte i politikken jobbet han flere år i privat næringsliv. Blant annet har han jobbet fulltid flere år i Elkjøp i Harstad, i det private barnevernet, samt som selvstendig næringsdrivende.

– I tiden før jeg begynte å jobbe fulltid på fylkestinget var jeg medeier i et firma som laga et innholdet til ferieguiden.no.

Gudmundsen mener arbeidserfaring er nødvendig for å gjøre en god jobb på Stortinget.

– På generelt grunnlag vil jeg si at det er viktig å forstå samfunnet gjennom å ha vært på den andre siden av bordet og ha stått i en ordinær arbeidssituasjon. Selv om man jobber med fulltid i politikk, er det bare et verv, sier Gudmundsen

Tok pause fra politikken

Senterpartiet gjør det godt på målingene før valget, og Sandra Borch ser ut til å kapre et direktemandat til Stortinget.

– Etter jeg ga meg som leder i Senterungdommen fullførte jeg masteren min i rettsvitenskap. Siden da har jeg jobbet et år i Nav, og to år i Parat som er en fagforening, sier hun.

Borch mener erfaringene hennes vil komme godt med.

– Jeg var veldig bevisst på at jeg ønsket arbeidserfaring før jeg kom tilbake til politikken. Både i Nav, men også i min nåværende stilling jobber jeg mye med arbeidsrett. Befolkninga i Norge er i arbeid, og det bør vi på Stortinget ha vært også.

Likevel er hun ikke negativt innstilt til politikere som går rett fra ungdomspolitikken til Stortinget eller regjeringsapparat.

– Jeg kjenner mange dyktige politikere uten arbeidserfaring, men for min del var det viktig å få arbeidserfaring før jeg stilte til Stortinget, sier Borch.