– Nei, jeg blir ikke gal av all pendlinga. Jeg stortrives på Senja, og heime vil alltid være Grønlia. Den dagen pendlinga blir den største utfordringa er den dagen jeg skal slutte i en jobb, sier han, og tilføyer at han sikkert blir å undres hvordan han klarte alle timene i bil etter et par måneder med kontor på Finnsnes.
For mannen som kjørte en utrangert bil av typen hjemmetjenesten bruker, og stempla biler som et fremkomstmiddel, frem til kjøpet av sin første sorte Audi-SUV, blir neppe kjøreturen til kontoret i Kunnskapsparken noe problem.
Vil samle sentrale folk i kommunene - les saken her (fot abonnenter)
– Det er en utrolig spennende stilling, ikke minst for en ekte senjaværing. Også er det stas å bli første rådmann for Senja kommune, skyter han inn med ekstra trykk på Senja.
Salgsmann
Ved siden av å smelte fire kommuner sammen til én, skal han selge et prosjekt, som ikke møtes med allmenn jubel.
– Jeg må være mye ute for å selge inn hva Senja kommune blir, og hvorfor dette blir bra. Mange er nok skeptiske fordi de ikke vet hva sammenslåinga handler om. Døra mi skal alltid stå åpen for folk. Det er klart det kan være frustrerende når folk er uenige og argumenterer ut fra faktafeil, men jeg har troa på en god dialog. Det ligger i ryggraden at man er skeptiske til endringer, noe som også er sunt med en såpass stor omveltning som dette, sier han.
Takket ja til jobben - les saken her.
Konfrontasjoner fra å lede en omstridt prosess på hjemmebane, er ikke noe han frykter.
– Det er klart det blir en annen situasjon når du bor i kommunen du jobber i, men jeg er vant til å ta upopulære valg. Samtidig er det slik at man aldri skal bli så vant og garva, at man ikke reflekterer over egen situasjon. Reaksjonene etter jeg fikk jobben har vært positive. Det hadde vært verre om det var motsatt. Stillinga blir en utsatt post som er veldig offentlig. Jeg har hatt et utmerket forhold til journalistene i Målselv og Balsfjord, noe jeg akter å videreføre. For meg er det viktig å være ærlig og redelig, og å respondere fort, selv om jeg ikke alltid er enig i spørsmålene som stilles.
I spagat
Å rydde plass til intervju på timeplanen til Eidissen, som frem til nyttår skal skjøtte sitt verv som rådmann i Målselv, er ikke gjort i en håndvending. Ganske presist etter avtalt tidspunkt kommer han inn døra på Folkebladet-huset, da med en jobbtelefon som ikke vil slippe taket. For tida tar Målselv mesteparten av fokuset.
– Jeg er bare i startfasen på tenkinga for Senja kommune. To år er kort tid, og jeg blir ikke akkurat å kjede meg. Skal jeg lykkes med jobben må jeg ha en robust prosjektorganisasjon, sier han, og kaster snøret ut i overgangsmarkedet, for å fiske etter avtroppende lenvikrådmann, Margrethe Hagerupsen,
– Det er smått tøvete å ikke utnytte hennes kompetanse. Generelt er det viktig å ikke endre for endringens skyld. Det er bygd opp en solid grunnmur i kommunene, som skal bygges videre på for en ny kommune. Dette ligger også i intensjonsavtalen. Det er utrolig mange dyktige folk i kommunene, som jeg håper å beholde.
Tonen er seriøs mens Eidissen prater om jobben med Senja kommune. Når samtalen glir over til FK Senja, hvor han er styreleder, lyser mannen opp.
– Jeg har alltid vært interessert i idrett og organisasjonslivet, med alle sine flotte folk og ildsjeler. Og det er helt fantastisk med seks strake seire på rad for seniorlaget. Selvfølgelig kjører jeg til kampene. Nå sist kjørte jeg frem og tilbake fra Sortland på samme dag. Klart det var verdt det når vi vant 0-2 og tillegg spilte fantastisk.
Å spenne på fotballskoene selv er ikke aktuelt.
– Jeg begynner å vie meg inn i den alderen det ikke er særlig lurt å hive seg inn på en fotballbane, humrer han, mens han ser ned på magen.
Når fotballbanen en gang anses som farlig terreng, blir skiløypene hans habitat.
– Det er her jeg kobler av og glemmer alt av jobb. Topptrent blir jeg aldri, men det viktigste er å holde datteren min på 21 år på en armlengdes avstand. Vi konkurrerer en del, og selv om det blir stadig hardere, holder jeg stand, gliser han.
Konkurranseinstinktet sitter godt planta i det meste han gjør.
– Jeg har alltid vært konkurranseperson, og jeg er ikke god taper. Det er klart jeg blir sur når jeg ikke klarer å nå mål, men jeg bruker dette til å gjøre det bedre neste gang.
