Tidligere denne uka var brødrene Knut og Sverre Fjørtoft ute på kveldstur i båt på Nord-Senja. Da de kjørte forbi øya Hekkingen la de merke til noe rart.

– Det ikke var fugl i fuglefjellet der i det hele tatt. Det var veldig merkelig å se, forteller Knut.

Gode gamle dager

Brødrene er godt kjent på Hekkingen som var i familiens eie i 50 år frem til 2006.

– Når vi vokste opp var det alltid et vanvittig spetakkel på øya i positiv forstand. Jeg husker godt at det var masse skarver, ulike måkearter, alke og forskjellig sjøfugl, sier Knut.

Da brødrene kjørte forbi var ikke hele øya fri for fugler, men i selve fugleberget var det glissent.

– Jeg kan ikke si hundre prosent sikkert at det ikke er sesongbetont, men det var tusenvis av fugler der hver gang vi kom dit når vi var unger. Allerede på 70-tallet forsvant et krykkjeområde rett utenfor Hekkingen, forteller Sverre, som la merke til fraværet av fugler i fugleberget allerede for noen år tilbake.

Stor nedgang

Martin Eggen er naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening. Han forteller at det har vært en massiv tilbakegang av sjøfugl langs hele kysten.

– Over 30 prosent av sjøfuglene har forsvunnet fra norskekysten bare på de siste ti årene, men tilbakegangen har vart i flere tiår.

– Hva er årsaken til det?

– Det forsker man mye på. Man vet at hos flere arter er hekkesuksessen veldig dårlig de fleste plasser. Fuglene finner rett og slett ikke mat, som ses i sammenheng med endringer i havet og klimaendringer. Også overfiske, forstyrrelser og miljøgifter kan være årsaker til at fuglebestandene går tilbake, forteller Eggen.

Ser på tiltak

Ifølge Sverre Fjørtoft har det vært mink på Hekkingen i perioder. Eggen tror imidlertid årsakene skyldes mange faktorer, ikke bare mink.

– Minken er en alvorlig trussel mot bakkehekkende fugler, kanskje først og fremst ærfugl. Det er en introdusert art fra Amerika, og er uønsket i norsk natur. Arbeidet for å fjerne den må styrkes kraftig, men sjøfuglene sliter også der det ikke finnes mink, sier Eggen.

I Troms og Finnmark har gråmåkebestanden hatt en tilbakegang på 72 prosent siden 2006, ifølge Eggen. Mest truet er derimot krykkja, som har hatt en tilbakegang i Norge på nærmere 75 prosent på 15-20 år.

– Det er ganske dramatisk det som skjer med sjøfuglene, og det er veldig mange arter som er berørt. Miljødirektoratet sitter nå og arbeider med en handlingsplan for sjøfugl. De store endringene i havet relatert til klima er vanskelig å gjøre noe med, men en del andre ting som mink kan man gjøre noe med. Man kan også se på om forvaltningen av fiskestammene er ugunstig for sjøfuglene, sier Eggen.

Forundret: Sverre og Knut Fjørtoft lurer på hvor det har blitt av fuglene i fjellveggen på Hekkingen. Foto: Privat Foto: Privat
Matmangel: – En del sjøfuglarter spiser eggene til hverandre når de ikke finner mat, sier naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening, Martin Eggen.Pressefoto: Norsk Ornitologisk Forening Foto: Pressefoto: Norsk Ornitologisk Forening