Her er fjelltopper, enda med snø på, fjorder og midnattssol med tåke som stanger ute i havet, forteller Are Heggmo.
Det er like før takeoff med en for anledningen innleid maskin med turbinmotor, altså en jetdrevet motor. Til det store arrangementet Midnight sun Boogie, som foregår de to siste ukene i juli på Elvenes i Salangen, er det et italiensk fly av typen Porter Pilatus. Flyet kan ta med ti hoppere i slengen, mot kun fire i et lite fly med stempeldrevet motor.
I tillegg er det leid inn folk fra Litauen som pakker fallskjermene fortløpende for å få det til å gå unna. Denne dagen er det en merkbar pålandsvind, uten at det ser ut til å bekymre hopperne som med forventningsfulle smil vandrer i følge mot Pilatusen.
Ingen frykt
– Hva er det som får deg til å hoppe?
– Dette er verdens beste sport! Den gir en stor mestringsfølelse særlig når vi får til nye ting for eksempel en åttemannsformasjon. Og så er det masse fantastiske og trivelige folk med, sier Magnus Joten Bakke fra Bardufoss.
– Det må være fordi at vi får adrenalin når vi hopper, skyter Heggmo avbalansert og smilende inn.
– Hvis jeg skulle føle frykt eller uro, blir jeg heller nede, men en viss spenning har jeg selvfølgelig fordi vi skal prestere, sier han som har hoppet siden 2012.
I samme løft skal førstegangshopper Vegard Holtborg opp i lufta. Han skal ut som sistemann av flyet sammen med en svært erfaren instruktør med over 3.000 tandemhopp bak seg.
Førstegangshopper
– Hopper du av egen fri vilje eller er dette en slags morbid gave, Vegard Holtborg?
Hopperne ler rått mens Vegard lakonisk svarer.
– Ja, klart det. Det er litt kult å hoppe da.
Etter landing er Holtborg et eneste stort smil der han ligger trygt på bakken med instruktøren. Vel på beina får han en high-five fra sine kolleger som tydeligvis gratulerer med hoppet.
– Det var verst når de andre hadde hoppa og vi ble igjen i flyet, men det var helt fantastisk, sier Holtberg etterpå og ser ikke bort i fra at han vil prøve ut sporten enda mer.
– Midnight sun boogie arrangeres for 6.gang i år i Salangen og er et stort treff hvor vi fallskjermfolk samles for å gjøre mange hopp. Det hyres administrative folk samt kokker, slik at vi kan foreta mange gode kvalitetshopp på 14 dager. Vi er totalt 150 hoppere som utfører mellom 1.500 og 2.000 hopp på de to ukene.
– Dette er også den muligheten klubbene i Nord-Norge har til å hoppe stor maskin. Som betyr at vi kan bygge 8- til 10-mann store formasjoner i lufta og ta så mange poeng som mulig, forklarte Heggmo.
En av grunnene til at det kommer så mange hit er muligheten til å hoppe i spektakulær natur. En av turene gikk sågar til Andøya hvor de hopper ut og lander på Bleikstranda før de flys tilbake til Salangen.
Arrangementet er et samarbeid mellom de nordnorske klubbene fra Mo i Rana til Tromsø.
