I Russland kan det mest uventede skje. Og det var akkurat det vi fikk oppleve under vår første natt i storbyen på Kola. Vi lå og sov vår søteste søvn da vi midt på natta ble vekket inne på hotellrommene. Politiet hadde angivelig gitt beskjed om at motorsyklene våre ikke kunne stå parkert på gata utenfor hotellet. De måtte flyttes til en bevoktet parkering på baksida. Og der kostet det 330 rubel (55 kroner) å la syklene stå.

Det hører med til historien at reiseleder Werner opprinnelig hadde planlagt å bruke nettopp den bevoktede parkeringa. Men da vi sjekket inn på Hotell Maryak midt i Murmansk sentrum, fikk han beskjed om at det ikke fantes slik parkering og at vi trygt kunne la syklene stå utenfor inngangen, på fortauet.

Jo, vel, det var ingen bønn. Vi kunne ikke gjøre annet enn å tørne ut klokka halv tre på natta og etterkomme politiets ordre. Og det etter at vi kvelden før hadde kost oss til ut i de små timer i restauranten til nabohotellet Poljarni Zory.

Forståelig nok var vi dermed litt over gjennomsnittet groggy da vi stilte til frokost på morgenen. Frokosten, som var standard uten nærmere spesifisering, var forhåndsbestilt og -betalt, og også den var av det uventede slaget for oss nordmenn: To kjøttpølser, ketchup, makaroni,en brødskive med et tykt stykke ost og et hardkokt egg. Pluss te.

SE VIDEO: Spennende tur på to hjul i Russland

Under frokosten ristet Werner på hodet over nattens viderverdigheter.

Men vi kunne likevel ikke gjøre annet enn å se på episoden som en del av sjarmen med å være turist i Russland — liksom frokosten, i en kafé i et hotell hvor det ikke hadde skjedd forandring siden Sovjetunionens tid.

Godfølelse

Dette var starten på vår andre dag på motorsykkelferie hos vår store nabo i øst. Dagen før hadde vi kjørt første etappe fra grensa på Storskog ved Kirkenes og til byen vi nå befant oss i. Det hadde vært en flott, spennende og interessant start på reisa. Bare det å kunne kjøre på russisk asfalt i et land totalt forskjellig fra vårt eget, ga en godfølelse. Vi hadde gjort vår første korte stopp i Nikel, 40 kilometer fra grensa, der vi fikk se de skremmende miljøødeleggelsene på nært hold. I Zapoljarny gjorde vi ny stopp for å spise lunsj, vårt første russiske måltid. Her fikk vi første befatning med prisnivået, og det var billig. 80 kroner per person for en svinekotelett med Pepsi-cola til.

Underveis passerte vi garnisonsbyene Sputnik og Petsjenga. I Litsa stoppet vi for å se på det store krigsminnesmerket. Da vi ankom Murmansk utpå ettermiddagen, oppsummerte Pål Westerbeek på treffende vis det alle følte:

– Det har vært en gammel drøm å kjøre hit på motorsykkel...

Kursen sørover

Oppholdsværet første dag, var erstattet med striregn på denne andre dagen. Med briller og visirer fulle av regn og dugg, fristet det lite å fare på sightseeing i storbyen. Etter å ha snirklet oss gjennom gatene var vi ute på motorveien med kurs sørover.

Regnet begrenset hastigheten. I alle fall for oss på to hjul. Men trailere og tankvogner hadde det travelt. De lå tett oppi baken på oss før de dundret forbi. Vi opplevde likevel at trafikkulturen generelt var god. Det samme var standarden på hovedveien.

Regnet avtok da vi nådde Montsjegorsk, også det et sted preget av store miljøødeleggelser, med et landskap som en steinørken rundt selve byen. Her fylte vi tankene og fikk oss en kaffetår og noe å bite i på Statoil-stasjonen. Med 6 kroner literen for 95-oktan var det hyggelig å tanke opp.

Bestemmelsesstedet på andre etappe var Kandalaksja ved Kvitsjøen, cirka 25 mil fra Murmansk. Sentralt på torget i byen sto et minnesmerke over andre verdenskrig med en stridsvogn på en betongsokkel. Fra parken så en statue av Lenin utover sentrum. Kandalaksja var på en måte vårt første møte med det «ekte» Russland. Da fikk det heller være at vi ikke fikk sett oss ordentlig rundt i Murmansk, som, litt overdrevent sagt, begynner å ligne enhver annen storby i Europa.

Folk i Russland har åpenbart fått det bedre, men det er tydelig at velstandsutviklinga ikke går i samme tempo på landsbygda som i storbyene.

Solovetski-øya

Mellom Kandalaksja og vårt tredje bestemmelssted, Kem, passerte vi polarsirkelen, som det ikke var gjort mer kommers av annet enn et skilt og en parkeringsplass. I Kem hadde vi satt av en dag til besøk på Solovetskiøya i Kvitsjøen. Båtturen utover tok to timer. Solovetski har en dramatisk historie. På 1400-tallet ble et av Russlands største russisk-ortodokse klostre grunnlagt her. Etter revolusjonen ble klostret stengt av Lenin og omgjort til arbeidsleir. Klosteret ble gjenåpnet i 1996. Besøket på øya ble et av de store høydepunktene på turen vår.

Femte dag tok vi av fra hovedveien for å svinge mot Kostamuksha, vårt siste stoppested før vi entret Finland. Vi trodde vi hadde havnet feil. Veien var den rene krøttersti. En lastebilsjåfør forsikret oss imidlertid om at vi var på rett kurs, og veien ble bedre etter hvert. Kostamuksha bar tydelig bud om at vi nærmest oss vesten. Lite av det vi så vi her, minnet om det vi hadde sett lenger øst. På restauranten om kvelden fikk vi likevel oppleve en ekte russisk fest med sang og dans. En trivelig avslutning på en flott tur.

– Fint å være MC-turist i Russland

Leif Tore Hanssen oppsummerte det hele slik:

– Denne turen har vist oss at det går veldig bra å feriere på motorsykkel i Russland. Det var noe man ikke turte for 15-20 år siden. Nå går det helt fint; flotte hoteller, god mat og hyggelige folk.

Bortsett fra en koffert som falt av og en bremsekaliper som løsnet, noe som med litt kløkt lot seg ordne, forløp turen uten alvorlige uhell:

– Ikke ei eneste punktering. Det er bra, sa Nils Bjørnar Sjøtun.

SOLOVETSKI: Et høydepunkt på motorsykkelturen i Russland var turen ut til Solovetski-øya i Kvitsjøen. Båtturen fra Kem tok to timer. På øya ligger blant annet dette klosteret, som da det ble grunnlagt på 1400-tallet var et av Russlands største russisk-ortodokse klostre. Fra venstre Pål Westerbeek, Bengt Arne Pettersen, Werner Kenneth Sundelin, Tore Arnesen, Leif Tore Hanssen, Berit Nymo, Vidar Bjørkli og Nils Bjørnar Sjøtun.
FLOTTE HOTELLER: Hotellene kunne se litt nedslitte ut fra utsida, men de bød på alt man trengte: Senger, dusj, hyggelig betjening, god mat og godt øl — og ikke minst var de billig. Rundt 300 kroner for ei natt. Her hotell Grinvitch Inn i Kandalaksja.
BENSINSTOPP OG PAUSE: 6 kroner literen for 95-oktan bensin i Russland, lar seg høre. I tillegg kan du få servert velsmakende bortsj (rødbetesuppe) på bensinstasjonene. Ulempen er at bensinen må forhåndsbetales før du fyller, og det er ikke alltid like enkelt å taksere hvor manger liter du trenger.
DRAM: Det går ikke an å besøke Russland uten å smake på vodkaen. Her skjenker Nils Bjørnar i glasset til Pål Westerbeek.