Det er Midt-Troms Museum og Kongsvoldtunets venneforening som sammen arrangerer Kongsvolddagan. Vennerforeningen ble starta da tunet ble åpna i 1991. Før den tid var det bygdemuseum på Kongsli fra 1947. Kongslistua, stabburet og smia ble da flytta hit. Kongsvoldtunet er den første gården som ble fradelt. Fikk med seg kårstua og flytta hit i 1910.
– Venneforeninga er på tunet og klargjør alt så det kan være åpent hver lørdag og søndag i juli og første uka i august. Vi guider, steker vafler, har omvisning, slår plenen og driver vedlikehold. For en tid siden hadde vi kurs i neverløping, torvstikking og legging av torvtak og det ble til nytt tak på Eriksstua, som er fra 1865. Vi har nylig satt opp et kvernhus, neste prosjekt er å få satt inn ei kvern der, forteller en engasjert leder av venneforening, Rigmor Lyngås.
Beretninger
Lørdagens fine sommervær fristet mange til å ta turen til Kongsvoldtunet oppe ved Rostadvatn og kose seg med god mat og spennende beretninger fra den gangen man starta rydningen og byggingen her oppe. Kristian Moldenes fra Midt-Troms Museum hadde flere interessante kåserier om innvandrerhistorien.
– Det var i 1826 de første bosatte seg her og de var fra Gudbrandsdalen. De kom til Målsnes og fulgte Målselva oppover. De måtte rydde og bygge. Familien hadde fire barn, to av de drukna i Målselva under tømmerfløting og etter noen år dro de tilbake til Gudbrandsdalen. En gutt ble igjen og fikk etterslekt i Målselv. Den neste rydningsmannen kom i 1831 og fra da av ble det fast bosetting, kunne han blant annet fortelle interesserte tilhørere.
Rundt omkring på tunet var det en mangfoldig virksomhet. Nina Takvannsbukt driver til daglig kafeen Ellen på Øverbygd, men her hadde hun kammerbutikk. Den hadde et rikelig utvalg av en masse godsaker, deriblant noe så spennende som medisin mot dårlig hall.
Ruth Alvheim stod for baking av herlige flatbrød etter en gammel familieoppskrift. Hun har bakt i kjelleren hjemme i mange år og fikk sin opplæring av mora. Det var første gangen hun var her, men det må ikke bli den siste, for de flatbrødene var meeeget velsmakende.
Soplime var et vanlig redskap på gårdene tidligere. Otto Nesvik viste hvordan man lager dem.
– Materialet er bjørkeris. Man kapper kvistene om høsten, fjerner barken, lar kvistene tørke og binder dem sammen med bjørketæger. Og så har man et redskap man kan bruke både inne i huset og ute i fjøsen.
Hesje
Tor Lyngås demonstrerte hvordan man hesja i gamle dager.
– Det var forskjellige måter å sette opp hesjene på, det var avhengig av hva du hadde av råmateriale. Det viktige var å få tørka høyet, slik at man hadde vinterfôr til husdyrene. Folk hadde sine egne jorder rundt gårdene, men også teiger mange andre steder.
For de som hadde lyst på noe å spise, kunne venneforeningen by på både vafler, kaker og rømmegrøt og barna kunne kose seg med mange slags leker, blant annet å gå på stylter. Det var ikke like lett som det ser ut, var det en del som erfarte!
Og for å holde og gammel tradisjon fortsatt i live, fikk selvsagt slåttekarene servert kaffe og noe å bite i ute på slåttemarka.
– Hvorfor står dere på i venneforeninga, Rigmor Lyngås?
– Tunet gir ro i sjela. Det er artig og interessant å holde på her. Jeg er interessert i lokalhistorie og mener det er viktig å ta vare på den og formidle den videre. Skoleelever som er her, er utrolig interesserte, svarer hun.
De omkring 200 som fant vegen til Kongsvoldtunet på lørdagen angret nok ikke på det. Det var en interessant og lærerik reise tilbake i tid.
De som var der på søndagen fikk i tillegg oppleve en barnedåp.
