Å møte Volynski Narodni, et folkemusikkensemble på 33 sangere, et orkester på 12 musikere samt 20 folkedansere, er en kulturell opplevelse uten sidestykke. Ensemblet har turnert mye i Europa, men har aldri vært i Skandinavia.

Det kan det nå bli en forandring på. I vår var Alexander Stadnik, dirigent, og Julia Kelemen, danser og tolk, invitert til Målselv av kantor Sigbjørn Solvang. Han fikk oppleve Volynski Narodni på en reise i Ukraina i 2013 – og den opplevelsen ønsker han å unne flere.

Utrolig opplevelse

Har du reist i Øst-Europa og hørt folkemusikk bli fremført, vet du hvor nivået ligger, både hos vokalister og musikere. Volynski Narodni er et statsdrevet ensemble.

– Jeg pleier å si på fleip at Ukraina er så fattig at de har råd til å ha slike statsdrevne institusjoner. I Norge er vi blitt så rike at vi ikke har råd lenger. De krever ikke honorar, siden de har lønn fra staten, men de må få dekket utgiftene sine. Å få en så stor mengde personer hit er derfor praktisk mulig, for skulle alle 70 ha hatt honorar, ville det ha vært et mye større prosjekt. Det er reise, opphold og mat som må betales, forklarer Solvang.

Gjennom bekjentskapet vokste tanken om musikksamarbeid vokst gradvis frem. Musikk trenger ingen oversettelse, som Sigbjørn selv har påpekt. Å se dem opptre på en scene er en utrolig opplevelse. Sigbjørn hadde i 2013 fått kontakt med Alexander Stadnik, kunstnerisk leder for Volinski Narodni. I november samme år reiste han til Lutsk for å møte Stadnik og resten av ensemblet. Både Solvang og de andre fant tonen — bokstavelig talt.

– Jeg fikk være med dem på en turné i to byer, og selv om du ser de samme forestillingene flere ganger, blir du ikke lei. Det er et kunstnerisk innhold og et nivå som er skyhøyt; det er profesjonalitet i alle ledd. Og da fødtes ideen min om å ta dette ensemblet til Norge. Ett er å se en slik forestilling på YouTube eller på DVD. Noe helt annet er å oppleve dem live.

I april fikk Alexander og Julia oppleve Sigbjørns gjestfrihet i Målselv. Men besøket har også hatt andre formål: Flere møter har vært avholdt.

– Vi har reist over hele verden, vi har vært i store deler av Europa, i Canada, i USA, men vi har aldri vært i Skandiniavia. I løpet av de siste fire dagene har vi forelsket oss i Norge, forteller Alexander.

– For fire år siden, da Sigbjørn sa at han ville at vi alle skulle komme til Norge, virket det umulig, for det er så langt unna og det var så dyrt, og det syntes mer som en drøm, ikke realitet. Nå etter dette besøket begynner jeg å tro at dette kan bli virkelig.

Hovedjobb

De som arbeider i ensemblet, blir betalt av staten, så dette er hovedjobben deres. Utøverne har fire timer øvinger hver dag bortsett fra i helgene. Staten stiller en betingelse på at de skal ha minst syv konserter hver måned med fullt ensemble. Men å turnere er vanskelig, siden staten ikke støtter reisevirksomheten økonomisk, men kun betaler lønn. Ensemblet og utøverne må betale for transporten og kostymene selv, og det er ganske dyrt.

– Siden det gjennomsnittlige inntektsnivået til en ukrainer ikke er så høyt, kan vi heller ikke ha dyre billetter. Personlig mener jeg at staten her prioriterer feil. Hvis det ikke er noen kultur, er det heller ingen nasjon og heller ingen fremtid for et land. Likevel er vi heldige: Ensemblet har sin egen transport som gjør det mulig for oss å reise rundt i Ukraina. Og vi prøver å finne måter å tjene penger på og overleve på!

Turné

Paradoksalt nok: Siden staten ikke støtter konsertturneene til Volynski Narodni, er det enklere for dem å turnere i utlandet enn i hjemlandet Ukraina.

– Når vi blir invitert utenlands, dekker de som inviterer oss, transport og utgifter. Siden Lutsk bare ligger 150 km fra den polske grensen, turnerer vi ganske ofte Polen – blant annet nå i mai igjen.

I fjor høst gjennomførte ensemblet en stor turne i hele Ukraina med over tyve konserter. Det er ikke til å legge skjule på at det er et sjansespill, for av og til sitter de igjen med et overskudd, andre ganger er det tap.

– Jeg sier alltid til ensemblet at de er kunstnere. Hvis ikke vi gjør denne jobben – hvem da? Jeg er sikker på at hvis landet vårt hadde betalt nok for å støtte vår tradisjonelle kultur, ville vi ikke ha hatt den situasjonen vi står overfor nå. De historiske kulturelle tradisjonene er det som forener et land, sier Alexander.

Fyrverkeri

Midt-Troms har flere ganger fått noen smakebiter på hva Volynski Narodni kan vise frem både av repertoar og kvalitet. Nå sist i fjor sommer: Da hadde Maria Taranko, sanger og solist i ensemblet, flere konserter, blant annet i Målselv kirke. Å beskrive konsertene våre er egentlig vanskelig – det er som å skulle beskrive et fyrverkeri, mener Alexander.

– Jeg ønsker virkelig å ta ensemblet vårt hit og presentere vår kultur til nordmenn – og jeg garanterer hundre prosent at dere vil bli fornøyd med hva dere vil se!

– Nå har vi hatt noen møter med folk som er villige til å hjelpe oss til å gjøre denne drømmen til virkelighet, og i dag ser jeg virkelig at dette er realistisk.

På tampen av april gikk flyet tilbake til Ukraini. Ennå er det ikke bestemt noe tidspunktet, for en norgesreise avhenger av dem som inviterer ensemblet hit. Men Volynski Narodni er reiseklare når tid som helst, sier Alexander. Som utøver vet han at en konsert er så mye mer enn bare underholdning. Den beste måten å lære om et annet land på, er gjennom dets kultur. Hvis kulturen settes høyest, vil det være fred mellom landene, mener han.

Under oppholdet i Målselv i april var det lite som minnet om den våren du opplever lenger sør i Europa. Men varmen Alexander og Julia fikk oppleve her, tar de med seg tilbake – til neste gang de kommer.

– For oss var det som om Norge åpnet seg for oss, og det har vært som et eventyr. Jeg håper vi vil møte dere alle igjen på våre show om ikke så lenge, smiler han.

konsert: Maria Taranko, sanger og solist i Volinski Narodni, her på en konsert i Målselv kirke i fjor sommer. Foto: Arne Ivar Hanssen