Dette gjør at Lenvik vil slite med å møte forpliktelsene til kommunesammenslåinga.

– Lenvik kommune er i en alvorlig situasjon. Skal jeg være helt ærlig er Robek faretruende nærme. Kommunen kan ikke iverksette tiltak uten å redusere etablert drift, og vi kan ikke videreføre alt vi har i dag. Investeringer må utsettes om vi kan, og vi må begrense kommunale garantier, sa økonomisjef Geir-Henning Iversen.

Lenvik kommune har over 1,2 milliarder kroner i gjeld, samtidig må drifta tas ned med 38 millioner kroner. Foreløpig er det ingen konkrete planer på hvordan drifta skal tas ned. Med 15 millioner i utfordringer, ser helse- og omsorg ut til å få de hardeste kuttene.

Skjulte underskudd

Økonomien skaper problemer for kommunesammenslåinga til Senja kommune.

– Vi har en intensjonsavtale som sier vi skal ha netto driftsresultat i pluss i den resterende perioden av Lenvik, sa Iversen fra talerstolen.

Iversen mener positive driftsresultatet de siste årene skjuler økonomiens faktiske tilstand.

– Korrigerer vi for pensjon, premieavvik og ekstra skatteinngang, går vi fra 4,4 millioner kroner i overskudd i 2016, til solid minus på drifta.

1,5 milliarder i gjeld

Kommunens har høy gjeld med frisk vekst.

– Den største utfordringa er at vi har mange investeringer i investeringsplanen. I vedtatt økonomiplan fram mot 2021, er vi fort oppe i 1,5 milliarder kroner i gjeld.

Gjelda gjør at kommunen er svært utsatt ved renteøkninger.

– En renteøkning vil få betydning for tjenesteproduksjonen. Den siste rentebanen til Norges Bank, ligger an til stabilt lavt rentenivå i lang tid.

Overkok

Den økonomiske situasjonen gjør at politikerne må ta harde valg.

– I økonomiplanen har vi skissert en del rammekutt, men vi må få de i konkrete tiltak. I budsjettet er det et realismekrav. Om fortsetter å skyve valgene foran oss, hoper problemene seg bare mer opp. Vi må ta grep, sier Iversen.

– Etablert driftsnivå er for høyt i forhold til rammene vi har i dag. Flere rammeområder har betydelig overkok. Drifta må reduseres om vi skal være innafor marginene. Vi må redusere drifta, ikke budsjettene, sier Iversen, og sier man må se på konkrete sparetiltak.

Mangler reserver

Kommunens er ekstra sårbar grunnet manglende reserver.

– Disposisjonsfondene er lavere enn de burde være. Fondene burde utgjøre cirka fem prosent av inntektene, som tilsvarer rundt 60 millioner for Lenvik. I dag er det på 13 prosent, sier Iversen.

Eldrebølge

Demografisk utvikling er en annen økonomisk utfordring.

– Lenvik har vokst med 100 personer i snitt de siste årene. Det er for så vidt et greit tall, men vi burde vokst mer for å holde tritt med landsgjennomsnittet. Veksten har betydning for pengene vi får inn. Befolkningsveksten skyldes i all hovedsak innvandring. I den grad at innvandringa avtar, må vi stille spørsmål om hva som skjer med befolkningsveksten, sier Iversen.

Nedleggelsen av Heimly og nedjusterte anmodningstall for bosetting av flyktninger gjør innvandringstallene ekstra usikre.

– Stadig flere er utenfor arbeidsdyktig alder. Tallene viser en nedgang fra 5,5 prosent i 1987 til 3,7 prosent i dag. Dette blir vesentlig høyere fremover. Dette gir problemer med å få kvalifiserte søkere.

Alvorlig: Økonomisjefen tegner et dystert bilde av økonomien i Lenvik, og varsler harde tak. Foto: Fredrik Kampevoll Foto: Fredrik Kampevoll