Det er Salangen Historielag som har tatt initiativ og jobba fram saken. Multikunstneren Alvin Jensvold fra Gratangen har tatt oppdraget for historielaget.

Satte sterke spor etter seg

Ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo tok det historiske perspektivet fra han ble født i 1911. Hun trakk fram at Per Tønder har satt sterke spor etter seg, både under utdanning, som ordfører, fylkespolitiker og sokneprest.

– Ikke minst satt han sterkespor etter seg lokalpolitisk. Og i nasjonal politikk ble han en det var verdt å lytte til. Det er utrolig artig at vi i Salangen i dag kan se på resultatene av det han sto for og jobba for, sier Wiggen Prestbakmo.

Gjorde en stor innsats

Leder av laget, Eliseus Rønhaug kjente Per Tønder godt. Rønhaug mener det er mye å takke Tønder for.

– Dette er en sak vi har jobba intens med i over ett år og jeg er veldig glad for at vi nå har kommet i mål, sier Rønhaug til Folkebladet.

– Jeg kjente han godt. Fra ny-kommunen kom til i 1976 var vi mye sammen. Jeg satt to perioder i formannskap og kommunestyret i sammen med Tønder. Jeg likte han veldig godt, vi hadde et forhold med gjensidig respekt for hverandre, forteller Rønhaug.

– Han sørget for at indre Sør-Troms i dag befinner seg i en situasjon med velstand. Uten hans innsats hadde nok mye vært annerledes. Han fikk blant annet Sjøvegan videregående skole opp. Skolen har jo vært og er fortsatt et lokomotiv i vår region. Uten denne skolen hadde det stått veldig dårlig til her, sier Rønhaug.

En finger med i det meste

– Rekhjemmet var også et av hans ektefødte barn. Jeg kan også nevne hans innsats i oppbyggingen av industriområdet på Salangsverket. Han hadde en finger med i det meste som skjedde her. Det er Salangen historielag sin klare oppfatning at Per Tønder fortjener et minnesmerke. Flere andre har også uttrykt at det er på tide å gjøre noe slikt, sier Rønhaug.

– Han var ikke bare ordfører, han var også sokneprest. Jeg kan nevne at han ofte snakka om sine venner i Spansdalen. Der tror jeg de hadde veldig varme følelser for Tønder. På den tiden tror jeg nok at folk fra Spansdalen følte på litt av hvert, sier Rønhaug.