[Rett på sak]

– Hva er det med deg og traktor, Marlen Duckert?

– Det er generelt de store maskinene som fascinerer meg. De er jo så store og kraftige, men du kan si at alt med traktorene fascinerer meg.

Folkebladet-TV: Se intervju med Marlén Duckert

– Har det alltid vært slik?

– Ja, jeg har interessert meg for traktorer fra første gang jeg var utenfor dørene hjemme i Kårvik. Jeg satt på passasjersiden i timevis sammen med pappa eller bestefar når de brøyta eller holdt på med slåtten.

– Du starta ganske tidlig å kjøre selv?

– Ja, det gjorde jeg. Jeg var seks år da jeg harva 40-50 mål alene. Jeg var så liten at jeg ikke rakk ned til pedalene, men den traktoren var spakestyrt, så da gikk det bra.

– Gikk det bra med harvinga også?

– Ja, det gikk bra og pappa var fornøyd.

– Var han sammen med deg?

– Han var med i begynnelsen, men det var ikke hele tiden han satt på passasjersetet. Jeg harva mesteparten av åkeren alene.

– Skal man ikke ha sertifikat for å få lov til å kjøre traktor?

– Jo, man skal jo det, men det var litt andre tider den gangen. Men jeg kjørte bare på jordene våre. Da jeg var 16 tok jeg sertifikat og da kunne jeg kjøre fra Kårvik til Finnsnes for å kjøpe softis. Så da var det mange turer, både softisturer og turer for å hente og frakte utstyr.

– Drev ikke du med brøyting også?

– Når jeg var 16, var jeg med på brøyterodene og jeg brøytet når pappa skulle ha fri eller var borte. Gårdsplassen hjemme brøyta jeg fra jeg var ti.

– Det fortelles at du kjørte traktor på fest også?

– Det stemmer. Da kjørte jeg på fest i palettkjole og høyhelte sko. Det vakte en viss oppsikt, det var mange som flirte. Men de fleste kjente meg og visste at jeg var troende til slikt.

– Du har tatt videregående utdannelse om traktorer og slikt?

– Etter grunnskolen ble det ett år på Teknisk og industriell produksjon på Senja videregående på Gibostad. Neste år var jeg på Arbeidsmaskinlinja på Bardufoss videregående.

– Og etter det?

– Da har det vært to år som lærling ved EIK-senteret på Andslimoen.

– Hvordan har det vært?

– Det har vært veldig bra. De har lært meg mye og jeg trives veldig godt i arbeidsmiljøet her. Det er upåklagelig.

– Var det noen fagbreveksamen?

– Jeg fikk en oppgave som jeg skulle løse her på bedriften og da var sensorene innom og så at jeg kunne skifte en toppakning. I tillegg til den praktiske oppgaven var det en skriftlig prøve.

– Og du bestod?

– Ja, det gjorde jeg og som første jente Troms og det var skikkelig artig. Det fikk jeg ikke vite det før jeg hadde tatt fagbrevet som landbruksmekaniker.

– Har du opplevd diskriminering fordi du er jente?

– Jo da, jeg har vært borti det. Jeg har opplevd folk som ønsket å snakke med en «ordentlig mekaniker». Men de er få, de fleste møte meg med et smil om munnen og sier at de synes det er artig å se at ei jente er her og jobber.

– Men nå har du nye planer?

– Jeg skal gå et år på påbygg på Bardufoss videregående for å få studiekompetanse. Jeg trives veldig godt her på EIKsenteret og når jeg bor her mens jeg går på skole, så kan det bli litt jobb på verkstedet innimellom.

– Og studiekompetansen skal du bruke til?

– Desentralisert sykepleierutdanning. Jeg vet foreløpig ikke hvor, men ønsker muligheten til å jobbe ved siden av.

– Så da går du fra å reparere traktorer til å reparere mennesker?

– Ja, det blir nok det.

– Hvorfor?

– Jeg vil ha flere ben å stå på og jeg har alltid syntes det er spennende med ambulanse, så det er den biten av helsevesenet hvor jeg kunne tenke meg å jobbe.

– Må du ikke ha ekstrautdanning for det?

– Jeg må muligens innom noen kurs, men jeg vet flere sykepleiere som jobber i ambulansefaget.

– Hva med luftambulanse?

– Da må du ha videreutdanning som akuttsykepleier.

– Du går på elgjakt?

– Ja, det gjør jeg hvert år. Jeg var vel seks-sju år da jeg begynte å dilte etter pappa og onkel i skogen og da jeg var 16 skjøt jeg min første elg.

– Tøft?

– Ja, det var artig. Det var en okse på rundt 200 kilo. Som sagt så har jeg vært på jakt hvert år, men uten å få skutt flere elger.

– Og så liker du karate?

– Det gjør jeg også. Jeg var ganske aktiv en stund og trente med Finnsnes karateklubb på Stamina. Men da jeg begynte her på EIKsenteret ble det nedprioritert. Det ble for mye kjøring.

– Vil du anbefale andre jenter å søke utdannelse som landbruksmekaniker?

– Ja, absolutt. Det trengs flere jenter. Det er et ganske mannsdominert yrke, så det er greit å få vise at dette kan jenter gjøre like godt som gutter.

– Har du noen hobbyer?

– Jakt, motorsykkel og hest. Jeg låner pappas motorsykkel og så har jeg to hester hjemme på gården i Kårvik.