Willy Ørnebakk er ny fylkesrådsleder i Troms. Han er en av politikerne som ikke har noen drøm om å reise til Oslo og drive «storpolitikk».

Cecilie Myrseth gikk denne uken av som fylkesrådsleder for å drive valgkamp fram mot stortingsvalget i september. Nå tar storfjordingen Willy over.

– Gratulerer med jobben som fylkesrådsleder!

– Takk! Dette blir gøy. Nå er første fylkesting gjennomført og det gikk bare godt. Jeg ser fram til å komme i gang ordentlig med det nye fylkesrådet.

– Du er godt kjent internt i Arbeiderpartiet. Men for alle oss andre, hvem er du?

– Jeg kommer fra Skibotn i Storfjord. Jeg har vært så heldig at jeg har fått jobbe med politisk arbeid i tillegg til å ha noe å leve av på hjemmebane i flere år. Jeg har drevet med politikk siden 1987. Det har vært mange perioder i kommunepolitikken, på fylkestinget, og i fylkesråd under både Pia Svendsgaard og Cecilie Myrseth.

I tillegg har jeg vært representant på sametinget i til sammen 16 år. De siste seks som heltidspolitiker. Jeg har fått lære å kjenne veldig mange bygder og byer i hele Nord-Norge gjennom min tid på Sametinget og i fylket. Jeg hadde et syv års lang oppdrag med å lede rovviltnemnda for Troms og Finnmark. Jeg kjenner mange mennesker og samfunnslivet her i Troms, og føler jeg har god oversikt over hele Nord-Norge, men særlig Troms og Finnmark.

Saken ble først publisert i avisa iTromsø.

Ta en ny rolle

– Hva er forskjellig på deg og din forgjenger Cecilie Myrseth?

– Det er vanskelig å si. Nå har vi spisset plattformen vår mot at det er en realitet at hele verden ser mot nord. Man snakker om Nord-Norge internasjonalt og i Oslo. Nord er fremtida. Det skal vi ha et stort fokus på. Det står en formulering i stortingsvedtaket om regionreformen at det nye fylket Troms og Finnmark skal ha en særskilt rolle i utviklingen av nordområdepolitikken og Norges forhold til Russland. Det gir oss noen vanvittige muligheter som setter oss i førersetet. Den rollen skal vi ta.

– Hvilke andre oppgaver vil du prioritere?

– Vi har spisset plattformen vår for å tilpasse oss en situasjonen vi er i. Vi ser at det som skjer i Oslo rammer oss. Utviklingsmidlene til fylkeskommunen er grovt sett redusert fra 400 millioner til 100 millioner i løpet av denne regjeringsperioden. Det gir oss et mye strammere rammer for hva vi kan makte å få til. For noen uker siden ble det også klart at det blir en omlegging av beregningsgrunnlag for hurtigbåter og ferger. Det gir oss 80 millioner mindre å drive de samme båtene for, enn hva vi fikk for bare tre år siden.

- Ingen konsekvenser

–Til tross for at Tromsø er fylkets største by er representasjonen ikke tilsvarende i verken fylkestinget eller fylkesrådet. Kun en av fem i fylkesrådet er fra Tromsø. Hvilke konsekvenser får det?

–Jeg tror ikke det får noen konsekvenser. Tromsø er «hubben» i Troms for kunnskap, kultur og kompetanse. Da er det ikke mulig å forbigå Tromsø. Jeg opplever ikke at det er noen konflikt mellom Tromsø og resten av fylket. Problematikken om «Tromsø-suget», som man snakket for noen år siden har stilnet litt. Jeg tror tvert imot at det er positivt med stor representasjon fra andre deler av fylket i fylkesrådet, og at ikke alle kommer fra Tromsø som uansett er den største byen i nord.

– Fylkespolitikken er ikke like langt fremme i bevisstheten til folk som kommune- og nasjonal politikk. Hvorfor er det slik?

–Det stemmer nok, ja. Jeg tenker at folk bryr seg når det skjer endringer. Enten det er snakk om nedleggelse av videregående skoler, vei, eller buss. Da bryr folk seg. Ellers tenker man kanskje ikke over at fylkeskommunen er involvert hver gang man tar buss eller er på en rekke av kulturarrangementene i fylket vi er med å støtte.

– Du har tidligere stilt som sametingspresident, men trakk deg, og du var aktuell til en topplassering under stortingsnominasjonen til Ap i fjor. Da trakk du deg også før innstillinga ble lagt fram. Men denne gangen endte du endelig på topp?

– På sametinget kom jeg i en situasjon hvor det blåste så hardt at jeg måtte erkjenne at jeg ikke klarte å motivere meg til å satse i fem nye år. I fjor ble jeg spurt av kommunelaget mitt i Arbeiderpartiet om de kunne spille meg inn til nominasjonskomiteen. Da det ble klart at det ikke var snakk om 12.-plassen på lista bestemte jeg meg for å trekke meg. Jeg har ikke lyst å dra til Oslo, men å bli her i Troms. Vi kan ikke dra til Oslo alle sammen.

5 kjappe

Hvor går din drømmeferie?

– Til Kroatia. Det er hyggelige folk, og jeg liker meg godt der.

Hvordan er dine medievaner?

– Jeg leser mye nettaviser.

Hva er du mest stolt over?

–Mine fem barn, og fire barnebarn. Og det femte som er på vei.

Hva er du redd for?

– Jeg bruker ikke mye tid på å være redd, bare på å planlegge fremover.

Hva er din favorittbok?

– Jeg leser lite bøker. Det har jeg ikke tid til.