Og den som har problemer etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep er slett ikke alene. Hver femte jente og hver syvende gutt opplever å bli seksuelt misbrukt før de er 18 år.

Store mørketall

Daglig leder Lene Sivertsen ved Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Tromsø forteller at de hadde 181 personer ved senteret i fjor der 117 av dem kom for første gang.

– Er det store mørketall, mange som har opplevd overgrep uten å dele det med andre?

– Ja, det vet vi at det er. Det kan handle om mange ting, men vi vet at det kan ta lang tid fra en opplever overgrep til man finner motet eller er sterk nok til å fortelle andre om det. Det vi også vet er at det tar enda lengre tid for menn enn for kvinner. Men det kan handle om mange ting som gjør at det tar lang tid, sier Sivertsen.

– De aller fleste ringer oss først, noen dukker bare opp på døra eller sender oss en mail. Og vi har ingen ventetid, her kommer de inn samme dagen, men det er en fordel om vi vet at de kommer slik at vi kan sette av god nok tid. Men av og til er det slik at plutselig kommer motet og de trenger å ta kontakt med en gang. Ellers i hjelpeapparatet blir en gjerne satt på ventelister, kanskje i måneder. Hos oss er det ikke slik, om de må vente på hjelpeapparatet kan de få hjelp hos oss i ventetiden. Vi er seks ansatte ved senteret og har alltid kapasitet, sier hun.

Avvergeplikten

– Om vi hører om barn som er utsatt for straffbare ting melder vi sakene videre. Det handler om avvergeplikten som vi alle er bundet av, sier hun.

– Tanken om det å anmelde kan for mange voksne være skummel. Men mange opplever møtet med politiet som veldig greit og at det å anmelde ikke var så skummelt som man trodde. Når de får litt mer informasjon om prosessen så blir anmeldelsen litt lettere for mange. Vi bidrar med å informere om både plikter og rettigheter en har, sier hun.

Varierende konsekvenser

– At hver femte jente og hver syvende gutt blir utsatt for seksuelle overgrep er ekstremt høye tall?

– Ja, helt klart. Forskningsresultater varierer veldig mye i forhold til forekomst. Men jeg tenker definitivt at det er mange der ute som ikke får hjelp. Derfor har vi et behov for hjelp til å opplyse om at vi finnes slik at de i hvert fall får mulighet til å ta kontakt med oss, sier Sivertsen.

– Kan du si noe om konsekvensene om en går og holder slike opplevelser inni seg?

– Det vil variere veldig mye fra person til person. Men jeg tror en trygt kan si at mange får det vanskelig når de ikke deler sine opplevelser med noen. Det vi vet er at jo flere vanskelige ting en har vært utsatt for vil alvorlighetsgraden i forhold til liv og helse øke ganske drastisk. Vi har en tanke om at om en får lov til å sette ord på det en har opplevd så bidrar en til bedre livshelse for seg selv, sier Sivertsen.

Bruker feilforklaringer

– Vi vet også noe om at jo lengre tid det går kan konsekvensene av overgrep bli sterkere. Jo mer tid det går jo mer kjenner en på følelser som skam og skyld. Men det er sterke mekanismer som bidrar til at en ikke forteller om det. En kan lett tenke hva du tror om meg fordi jeg har vært utsatt for seksuelle overgrep. Tenker du at jeg har vært med på det siden jeg ikke sa nei for eksempel? Ofte er det mange feilforklaringer en gjør overfor seg selv i slike situasjoner. Men det er også slik at noen har ikke behov for å snakke mye om det de har opplevd, sier hun.

– Det er også sårt å høre historiene om hvordan noen er blitt møtt av omgivelsene når de for første gang har forsøkt å fortelle, dette gjelder ikke minst menn. Det behøver ikke være vondt ment, kall det velmenende mistro. Problemet er at da kan det ta enda lengre tid før en ber om hjelp. Vi har en utfordring i forhold til å øke kunnskapen hva overgrep er og hvordan vi kan møte det, sier hun.

Sterke opplevelser

– Spesielt fra noen av våre eldste brukere eller gjester som vi kaller dem har vi sterke fortellinger. Vi har hørt dem si at de vil ikke gå i grava med tausheten i forhold til hva de har opplevd. Det sier noe om hvor sterke disse opplevelsene eller grenseoverskridelsene mot egen kropp og integritet faktisk er.

– Tausheten kan gjøre så mangt, det vil variere fra person til person. Men vi er opptatt av at alle skal ha en mulighet til å dele med noen. Om det er her eller andre steder eller andre personer er ikke det viktigste for meg. Det viktigste er at de får muligheten, sier Sivertsen.