Det er det andre året at reindrifta gjerder inne reinen som skal kalve i Hjertind reinbeitedistrikt. Men gjerder stopper ikke ørna i jakten på nyfødte reinkalver.
Stortinget må ta grep
Oskal søkte om fellingstillatelse på ørn etter at det ble dokumentert at to ørn tok kalv innenfor gjerdene ovenfor Bjørga i Sørreisa kommune.
Men fylkesmannen ga Oskal avslag på søknaden.
– Det er helt håpløst opplegg vi har i dag. Vi har kommet dit at forvaltninga ikke følger stortingsvedtak. Stortinget ba i fjor om en prøveordning i Troms i forhold til forvaltning av ørn. Det betyr uttak av ørn før den gjør skader. Dette er det samme som skjer på ulv der ministeren ikke følger stortingsvedtakene. Her må Stortinget ta noen grep. Det kan ikke være slik at Stortingsvedtak ikke følges opp. Det har rett og slett gått fanatisme i disse sakene, sier Oskal.
Det vil gå mange kalver
– Hvor stort problem har ørn blitt for næringa?
– Du kan se på Facebook hvor mange bilder av døde kalver som legges ut. Vi har heldigvis dyra i gjerdet nå, men ikke engang der er de trygge. Og snart skal rein ut av gjerdene. Da er de veldig sårbare. Jeg vet det vil gå med mange kalver til ørn fremover. Samtlige i Hjertind reinbeitedistrikt har gjerder. Så lenge situasjonen med rovdyr er ute av kontroll må vi det. Men dette blir jo helt unaturlig og ikke annet enn en fallitterklæring for forvaltninga. Når en absolutt skal verne alt lukker man både ører og øyne i forhold til realitetene. Som næring kan vi ikke ha det slik fremover. Det er en stor belastning for reinstammen, men også for dem som driver innen næringa. Vi har jo et forhold til dyrene. Å stadig komme over døde og halvdøde kalver og voksne dyr på denne måten er en tung belastning. Ofte er det snakk om unge folk i næringa og unger som opplever dette, sier han.
Parkert rovviltsituasjon
Ved fellingstillatelser er det forutsetninger om at det gjelder enkeltindivider av kongeørn som volder vesentlig skade.
– Dette er jo vanskelig når det er mye ørn. Hadde det bare vært ei ørn der hadde det vært veldig greit. Når det gjelder uttak av rovdyr generelt er det jo så vanskelig at en nesten må ha tillatelse fra paven. Det må gjøres noe med hele systemet rundt rovdyrforvaltningen. Nå er jo beitenæringa i den ulykkelsalige situasjon at Stortinget av en eller annen merkelig grunn i 2011 laga rovviltforliket som var en oppfølging av meldinga fra 2004. Slik ble hele rovviltsituasjonen parkert, sier han.
Mates av reindrifta
– Nå virker det veldig vanskelig for Stortinget å komme et steg videre. De hører på fagorganene sine som virker å være fanatiske i forhold til forvaltning. Men det er ingen annen vei å gå enn at stortingspolitikerne får mer informasjon om situasjonen. Jeg tror de hadde satt inn tiltak om de visste om situasjonen vi har. I dag baserer man seg på at rovdyrstammen skal mates av reindrifta. Til en viss grad har vi akseptert det, men når det går på helsa løs for næringa må noe gjøres, sier han.
Truende situasjon
– Ser du på situasjonen nå som truende for samisk kultur og næring i området?
– Ja, det er klart. Hvis folk må slutte med reindrift truer det samisk kultur, næring og tradisjoner. Vi ber bare om å drive slik at vi kan leve av det her, sier Oskal.
– Når det gjelder ørn har vi opplevd mer og mer skader de siste 5–6 årene. Vi har prøvd å signalisere dette til forvaltninga. Dette har jo blitt et økende problem i forhold til kalvinga i hele landet. Vi ser også at når ørna begynner å drepe kalver så fortsetter de. De sitter i fjellet og venter. Snur du ryggen til dem er de der, sier Oskal.
Angriper også voksne dyr
– Ørna er så effektive at det er ikke til å tro. Den ene gutten min satt 70 meter fra da en kalv ble drept av ørn innenfor gjerdet. Hvis du ikke er der akkurat når det skjer kan du ikke stoppe det. Du kan ikke gjete deg ut av dette problemet. Det er umulig. Dette gjør at mange blir frustrerte. Ørna henger over gjerdene hele tiden, sier Oskal.
– Vi finner mange kalver med skader, men også voksne dyr. Nylig måtte vi avlive ei simle innenfor gjerdet med skader. Tidligere var det veldig sjelden at vi hadde skader på voksne dyr. Bare i vinter har vi hatt 3–4 tilfeller av dette bare hos meg, sier han.
– Bestanden må reguleres
– Hva kan gjøres med denne situasjonen?
– Jeg ser ingen annen måte enn å ta ut ørn, bestanden må reguleres slik at beitenæringen får levelige forhold. Vi ber ikke om noe annet enn levelige forhold slik at vi kan drive næringa vår. Vi ber ikke om utryddelse. Det har det aldri vært snakk om, sier Oskal.
– Men selv om vi prøver å fortelle om denne situasjonen virker det slik at de velger å ikke tro på oss i reindriftsnæringa. Men dette kan en jo dokumenteres i forhold til årlige skader. Omkring 20 prosent av det som omsøkes av reindriftsnæringa blir erstatta. Resultatet av gaupeprosjektet der gaupa hadde sendere viste at kun 1,9 prosent av kadavrene som ble funnet ble dokumentert av næringsutøverne. Det forteller hvor vanskelig det er å finne kadaver og dokumentere tap. Likevel tror ikke forvaltninga på næringa, sier Oskal.
Innenfor bestandsmålet
Folkebladet ba om en kommentar på saken fra klima og miljøminister Vidar Helgesen i forhold til om han ville gjøre noe med saken, og i tilfelle hva han ville gjøre.
– Jeg har forståelse for at det er smertefullt når kongeørn gjør skade i tamreinflokken. Regjeringens overordnende mål er at konfliktnivået reduseres og tamreintapene skal ned og kompenseres økonomisk. Samtidig skal vi nå de nasjonale bestandsmålene for rovvilt. Stortingets vedtatte nasjonale bestandsmål for kongeørn er på 850–1200 hekkende par. Status på landsbasis er 963 hekkende par av kongeørn. Vi er dermed innenfor bestandsmålet for kongeørn, skriver han i en e-post.
Kartlegger situasjonen
– Regjeringen arbeider med et prosjekt for skadedokumentasjon og en forsøksordning med uttak av kongeørn i Troms og på Fosen. Prosjektet vil foregå innenfor rammen av rovviltforliket og i tråd med Stortingets bestilling fra 2016. Vi har lagt vekt på å utforme prosjektet i nært samspill med alle berørte interesser. Forslaget vil snart bli sendt på høring. Parallelt har vi denne sesongen begynt å kartlegge situasjonen i de aktuelle områdene. Det er viktig at vi får bedre kunnskap om tapene og kongeørnas rolle i dette, slik at vi kan sette inn mest mulig presise tapsreduserende tiltak, skriver Helgesen.
