Skredvollen ovenfor Fjordgård nord ble av uvisse årsaker bygget for liten på 90-tallet. Dermed sikrer den bare de 16 boligene og seks garasjene der mot såkalte hundreårsskred. Nå har imidlertid Lenvik kommunestyre fattet vedtaket som skal til for oppgradere vollen opp mot såkalte 333-årsskred.

Totalkostnaden for vollarbeidet er på omlag 40 millioner kroner. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påtar seg størstedelen av regninga, men Lenvik kommune må «spytte inn» en distriktsandel på rundt åtte millioner kroner.

– Det er utrolig gledelig at vi endelig kommer i gang med dette arbeidet. Dette er jo en sak som har versert frem og tilbake, men nå får vi endelig en løsning som i alle fall sikrer de eksisterende bygningene der ute, uttalte Kjetil Johnsen (Ap) da saken var til behandling i kommunestyret torsdag.

Spørsmål om tomter

Ap-politikeren spurte imidlertid om det ikke, når kommunen først skal bruke masse penger på skredsikring i Fjordgård, er greit å satse skikkelig for å sikre muligheten for boligbygging. Det at skredvollene oppgraderes til 333-årsskred betyr nemlig ikke at det kan bygges ut flere hus i Fjordgård. For å kunne det må vollene oppgraderes ytterligere opp mot såkalte tusenårsskred.

– Dette vet jeg lokalbefolkninga har reagert på, påpekte Johnsen.

Problemet er bare at NVE ikke gir noe tilskudd til sikring utover eksisterende bebyggelse. Dermed er det kommunen sjøl og/eller privat utbygger som må ta denne ekstrakostnaden. I tilfellet Fjordgård er det estimert at å sikre en del av skredvollen mot tusenårsskred, noe som ville frigitt et areal på rundt tre dekar for boligutbygging, ville kostet kommunen ytterligere 2,7 millioner kroner.

Planleder Sylvia Friedrich påpekte overfor kommunestyret at et slikt grep ikke bare er dyrere for kommunen, men også prinsippielt vanskelig.

– Dette fordi det i praksis vil bety at kommunen sponser en privat grunneier, noe som heller ikke er praksis i kommunen, påpekte Friedrich.

Finnes tomter

Planlederen opplyste for øvrig kommunestyret om at det i dag finnes fem ledige boligtomter i Fjordgård, som ikke er lokalisert i skredutsatt område og som også er ferdig detaljregulert.

– I tillegg er det et område nedfor veien hvor det kan tilrettelegges for flere tomter gjennom detaljregulering, påpekte Friedrich.

Kommunestyret gikk derfor ikke inn for å spytte inn ytterligere midler i å oppgradere skredvollen mot tusenårsskred, men landet på 333-årsalternativet. Varaordfører Gunnleif Alfredsen (Sp) mener vedtaket er positivt for Fjordgård.

– Hvis jeg skulle bygget bolig nedfor skredområdet hadde jeg uansett ikke hatt lyst til å ligge der om natta sånn helt uten videre uansett. Det kan alltid skje noe, så det er mye bedre å bo en plass hvor man vet det er trygt å bo, poengterte han.

Fornøyd: Kjetil Johnsen (Ap) er glad for at skredsikringsarbeidet i Fjordgård endelig kommer igang. Foto: Maria Holm Simonsen Foto: Maria Holm Simonsen