Denne litt sarkastiske uttalelsen kom fra Ourland-bassist Jan Ivan Leonardsen fra Bardufoss like før en nesten komplett 72-utgave av bandet satte i gang på utestedet Pinne lørdag kveld. Men han tilføyde raskt at gnisten på ingen måte har blitt mindre hos de fem som nå utgjør bandet som startet opp og hadde sin første spillejobb på samfunnshuset på Silsand 30. november 1968. Ourland besto den kvelden av Steinar Johansen, Oddbjørn Richardsen, Jan Audun Eriksen og Kjell Rydning.

– Å nei, vi er like gira på musikk som vi var den gang, kanskje enda mer nå. Til neste år er det femti år siden vi startet opp, og vi har faktisk planer om å holde liv i bandet enda noen år framover, sier vokalist og gitarist Steinar Johansen.

– Det er jo nesten rørende å se at noen blant de som kom hit i kveld er folk som møtte opp på ungdomslokalet og hørte på oss for førti år siden, flere kommer opp til scenen og spør om vi husker dem, sier Steinar.

Legendarisk band gjorde comeback Populært band

Og at Ourland har en stor tilhengerskare enda er det liten tvil om. Antakelig ikke blant de yngre, for publikum på Pinne befant seg hovedsakelig i årsklasse 35 -40 +. Da gruppa spilte lørdag kveld var det tre år siden de hadde spilte inne i disse lokalene, da under avslutningsmarkeringa for gamle Ottos.

19 utskiftninger

– I 1972 hadde vi den samme besetningen til 17. mai 1973, da den første utskiftningen av et bandmedlem kom. Siden har vi hatt en del av det i løpet av nesten femti år, Geir Benn Fjellberg som nå er kommet inn på slagverk mener jeg er nummer 19 i rekka, sier Jan Audun Eriksen.

– Hvor alle disse utskiftningene? Er dere noen hissigpropper som alltid har måtte krangle når det gjaldt musikken?

– Nei, tvert i mot. Vi har alltid vært gode kamerater, og har trivdes sammen med musikken vår. Utskiftningene har kommet av naturlige årsaker, som at folk har gått inn i militære, flyttet eller av andre årsaker måttet slutte, sier Steinar Steffensen.

Bygdefester

Jan Audun forteller at de første 20- årene var det bare på bygdefester Ourland spilte, dette med puber og restauranter kom senere.

– Ja, det finnes vel ikke et ungdomshus eller samfunnshus i Midt-Troms i hvert fall hvor vi ikke har spilt, og vi har mange artige minner fra denne tiden, sier Steinar Johansen.

– Jeg husker en gang vi skulle spille på Storsteinnes en lørdag kveld. Da vi kom fram stod det på en lapp ute på veggen at festen var avlyst på grunn av mye snø på taket. Det hadde vi ikke fått beskjed om, mobiltelefoner fantes jo ikke da. Så da var det bare å snu og kjøre hjem igjen. Jan Audun anslår at gruppa må ha stått på scenen flere tusen kvelder i løpet av de femti årene Ourland har eksistert. De siste tre årene har gruppa ikke spilt, men på initiativ fra Jan Ivan ble de fem enige om at man skulle begynne å røre på seg fram mot 50-årsjubileet neste år.

Tilbake på podiet

– Joda, vi er «on the road again», sier Jan Leo. Han sier at dette faktisk også blir et comeback for gruppa, og de ikke har til hensikt å gi seg.

– I hvert fall ikke så lenge helsa er brukbar, sier Jan Ivan.

– En gang vi var på vei til Storsteinnes hørte vi et rabalder bak i musikkbilen. Da vi stoppet oppdaget vi at mesteparten av slagverket hadde forlatt oss. Men vi fikk plukket det opp, og spilling ble det også da, forteller Jan Audun.

– Selvfølgelig fornyer vi oss

Selv om tida og musikksmaken hos publikum er helt annerledes i dag enn i gruppas glanstid holder Ourland fast på sitt gamle musikkreportoar, fra Uriah Heep, Creedence, Beatles og Stones for å nevne noe.

– Som musikere fleste liker vi jo å forbedre oss på vårt felt, og våre fans vil nok merke at vi er blitt bedre musikere siden den gang, sier Jan Ivan Leonardsen som selv trakterer bassgitaren, samt synger i gruppa.

– Men stilen på de gamle klassikerne holder vi fortsatt slik vi alltid har kjørt dem, sier Jan Audun. Han forteller at gruppa alltid har ei såkalt setteliste, ei spilleliste foran hver kveld, så også denne lørdagskvelden.