[Rett på sak]
– Ble du overrasket da du fikk Friluftslivets ildsjelpris, Brith Sørensen?
– Ja. Jeg har alltid trodd at det var folk som driver et idrettslag som får den prisen og ikke folk som meg. Vårt lag, Torsken Turgruppe er et lag som har noen få medlemmer i et lite lokalsamfunn.
– Du starta i sin tid Torsken Turgruppe?
– Ja, med formål å skape trivselstiltak for folk i alle aldre i lokalmiljøet. Vi har rydda og merka turstier og vi har satt opp trimkasser med bok hvor de som går tur skriver seg inn.
– I tillegg har vi laga bålplasser som er blitt sosiale samlingsplasser. Vi bruker også veien mellom Torsken og Gryllefjord og møtes til bålkaffe på Torskenskaret. Det er lavterskeltilbud, du kan komme dit med barnevogn. Langfredag hadde vi to i barnevogn blant deltagerne som var fra åtte måneder til 80 år.
– Er det du som arrangerer bålkaffe?
– Nei, det er det Torsken Turgruppe som gjør. Vi har bålkaffe minst to ganger i måneden. Da vi så sola på Torskeskaret i år, var det 64 som møtte opp og det er det største deltakertallet vi har hatt hittil i år. Men alt er under åpen himmel, så derfor skal vi bygge et bålhus med handikapptoalett oppe på Torskenskaret.
– Hvordan skal dere finansiere det?
– Vi var dessverre for sent ute til å søke om tippemidler, men vi har søkt Sparebankfondet om gave. Vi har fått 40.000 kroner fra fylkeskommunen, de 10.000 som fulgte prisen min går rett til dette formålet og så går blant andre jeg rundt og selger lodd, så folk springer og gjemmer seg når de ser meg! Vi har solgt lodd for 25.000 kroner til nå og har 30.000 som mål. Bålhuset vil koste 200.000 kroner pluss tilsvarende beløp i dugnad.
– Hvor har dere fått gevinstene fra?
– De er alle sammen sponsa. Lokalt av Wilsgård oppdrett, Arctic Filet og Torsken havprodukter. Flere næringsdrivende på Finnsnes har vært rause og sponsa oss, og i tillegg Jekta Storsenter i Tromsø.
– Og dere vil ha opp huset i år?
– Ja, fordi det skal bygges lysløype i samme området og vi vil gjerne bygge samtidig for å spare naturen. I tillegg planlegger vi en akebakke og en utforbakke for ski.
– Hva gjør gruppa ellers?
– Sammen med Søndre Torsken idrettslag og Torsken kommune driver vi turtrimmen UtiTorsken i regi av Midt-Troms friluftsråd. I år skal vi ha 20 ordinære fjellturer og åtte ekstra lette, hvorav seks er tilrettelagt for barnevogn, rullestol eller gåstol. Det vil si alt på hjul.
– Er ikke dere de beste på å arrangere slikt?
– Friluftsrådet har tildelt oss premie i fem av de seks årene vi har hatt dette arrangementet fordi vi er de som, folketallet tatt i betraktning, får flest ut på tur. Og det er vi stolte av.
– Du er folkehelsekoordinator i Torsken?
– De andre kommunene har en fast ansatt folkehelekoordinator, det har ikke Torsken. Jeg gjør en liten del av jobben på frivillig basis, og det betyr at Torsken er med. Er med på møtene sammen med de andre, og det er både lærerikt og inspirerende.
– Du driver også med voksenopplæring av flyktninger?
– Litt. Det er bare noen timer pr uke og det dreier seg om norskopplæring for voksne bosatte flyktninger. Det blir både klasseromsundervisning og uteopplæring. Vi tar dem med på turer i nærområdet og prøver å formidle lokalhistorie og lokalkunnskap(, det er hundekjøring, isfiske og mye slikt. )Det er en veldig god måte å lære norsk og norsk kultur på. Midt–Troms friluftsråd inviterer til trivsels– og opplevelsesturer, og snart skal vi være med på isfiske og hundekjøring. Hele 11 av flyktningene som er bosatt i Torsken kommune er medlemmer av Torsken Turgruppe. Tre av dem er løypevaktmestere, det vil si at de har ansvaret for et turmål.
– Og så har du fått kulturprisen i Torsken?
– Ja, på siste kommunestyremøtet før jul 2016, til min store overraskelse. Avslutning av årets Ut i Torsken med premieutdeling skjer på det møtet. Det ble sagt at det var på grunn av frivillig arbeid innenfor flere områder, ikke bare friluftsengasjement.
– For eksempel?
– Torsken kirke trenger renovering og vi er noen som har prøvd å sette lyset på det store forfallet som skjer med kirken. Vi prøver å skaffe penger til nødvendig vedlikehold, men det er ikke enkelt. Men nå er kirka kommet på prioriteringsplanen fra fylket, Tranøy kirke er nummer en og Torsken kirke nummer to. Jeg er spent på hva det innebærer av midler.
– Du har jobba som lærer?
– Ja, i hele mitt liv. De siste 19 yrkesaktive årene jobbet jeg på Finnsnes barneskole. Jeg trivdes som lærer og det var en fantastisk skole med en fantastisk rektor.
– Hvem er du?
– Jeg er født og oppvokst i Torsken. Etter grunnskolen ble det folkehøyskole på Ibestad og etter det fireårig lærerskole i Tromsø. Ferdig utdanna lærer, begynte jeg i Storfjord, så ble det Silsand, Torsken, Kvæfjord, Harstad, Sørreisa og til slutt Finnsnes.
– Hobbyer?
– Jeg har hage med masse blomster. Så liker jeg handarbeid, å sy og quilte og en masse andre ting. Jeg har rett og slett for lite tid!
