[Rett på sak]

– Kan du noe om håndball, Espen O. K. Holen?

– Nei, det kan jeg ikke. Jeg kan ikke stort mer enn det jeg får med meg fra TV, i likhet med min forgjenger, Anne Grete Normann, som heller ikke kunne noe særlig da hun starta klubben.

– Så det blir en bratt lærekurve?

– Lærekurven blir nok bratt, men Anne Grete kan utrolig mye om håndball i dag, så jeg regner med at det vil gå bra for meg også.

– Hvor mange medlemmer har Lenvik håndballklubb?

– Vi har omkring 130 medlemmer og det er både gutter og jenter. 74 av medlemmene er under 18 år.

– Hvilke aldersgrupper har dere?

– Det er relativt nytt med håndball på Finnsnes?

– Det har vært håndball tidligere, men så var det stillstand i mange år før Anne Grete Normann dro i gang Lenvik håndballklubb i 2014. Det er viktig å understreke at dette ikke er et Finnsnes-lag, men et lag for hele kommunen. Og skulle det være noen fra andre kommuner som skulle ønske å være med, så er de hjertelig velkomne de også.

– Hvem tar seg av treningen?

– Det er faste trenere for de enkelte lagene. Det er også noen fra de eldste lagene som er med som hjelpetrenere for de yngste.

– Er det mange hjelpetrenere?

– Jeg er en av de som er med å trene de yngste. Vi er til sammen fem på det laget og det går mye på å lære dem ballfølelse, ballteknikk og lære dem å spille på et lag.

– Er interessen stor?

– Ja, de har veldig lyst å spille håndball, å lære seg teknikk og bli bedre. Og så synes de det er veldig artig å være sammen med andre på samme alder. Det sosiale er veldig viktig. Man skal ha det moro sammen, det er kanskje det aller viktigste når ungene er så små.

– Dere har hatt flere vellykkede håndballskoler?

– Det var før min tid, men etter det jeg har hørt var det meget vellykket. Det er viktig med slike arrangementer for å få opp interessen for håndball og rekruttere til klubben.

– Hvordan kom du med?

– Jeg har en datter som hadde lyst å starte med håndball høsten 2015. Og når hun startet i klubben, var det naturlig for meg også å bli medlem.

– Hvor gammel var hun da?

– Den gangen var hun seks år. Jeg har pleid å følge henne på trening og etter en tid fant jeg ut at jeg kunne gjøre mer nytte for meg enn å sitte på tribunen. Så da ble jeg med som hjelpetrener. Det er greit at vi er flere, så vi kan avlaste hverandre.

– Er det artig å være hjelpetrener?

– Ja, det er veldig artig å se de små ungene bli så flinke. Det er snart to år siden dette laget begynte og utviklingen har vært veldig stor. De har gått fra å være en gruppe unger til å bli et lag og de har lært å spille med hverandre.

– Så gleden er stor?

– Ja, de synes det er artig at de utvikler seg, at de blir bedre.

– Hva er det dere trener spesielt på?

– Å kaste ball, skuddteknikk. Det går mye på kasteøvelser. Så prøver vi å ha ballen med i en eller annen form under oppvarmingen. De skal bli ett med ballen.

– Hoppe opp og kaste?

– Det er en av de tingene vi øver på. De kan springe over banen mens de stusser ballen, for så å hoppe og kaste når de kommer til streken. Og så trener vi også på at de tar imot ballen og skyter i mål.

– Andre ting?

– Vi setter av og til opp kjegler og lar dem skyte på dem, slik at de skal lære seg å sikte. Det kan de gjøre når de står i ro eller når de kommer stussende.

– Hvordan havna du i ledertrøya?

– Det ble ikke valgt styreleder på det ordinære årsmøtet og valgkomiteen hadde da en stor jobb å finne en kandidat til det ekstraordinære årsmøtet. Og da, etter å ha gått noen runder med meg selv og valgkomiteen, sa jeg ja. Jeg innså at skal vi ha en håndballklubb, så må den ha en styreleder.

– Gruer du deg?

– Nei, det gjør jeg ikke, for jeg går til et dekket bord. Tidligere leder har gjort en fenomenal jobb og bygd opp klubben til det den er i dag. Det er et vel etablert styre, med rutinerte personer i alle verv, så det blir både moro og utfordrende å bli leder.

– Har du hatt noen lederverv før?

– Nei, men jeg sitter i styret til Senja turlag og det har jeg gjort i fem år.

– Så du er den glade vandrer?

– Jeg meldte meg inn for at jeg ønsket et barnas turlag her i området. Det starta vi og det er der jeg er aktiv. Det var en ønske om at ungene skulle ha en aktivitet hvor de rører på seg.

– Hvem er du?

– Jeg er født på Voss og siden min far var flyver i Forsvaret, har jeg flytta en del de første årene. Har bodd her i området siden 1997. Grunnskolens første sju år i Bergen, de to siste på Gibostad. Det gikk jeg også vgs og er utdanna agronom. Allmennfaglig påbygning på Nordborg. Jobber som inntransportsjef i Nord-Norge for Nortura.

– Hobbyer?

– Går litt på tur, kjører slalåm og sykler mye. Og så fisker jeg mye på sommeren.