Elevene som går første året på studiespesialisering har jobba med prosjektet i fagene naturfag, samfunnsfag, geografi og engelsk.

Bestemte temaer selv

– Vi lærere hadde lyst til at elevene skulle jobbe litt fremover, mot 2050. Vi ønsket at de jobba med hvordan verden kommer til å se ut med forankring i de fire fagene. Da var det mange som kom fram til klimaendringer og globale utfordringer og hvordan det kan påvirke livet her i Norge og internasjonalt. De fikk noen tips fra oss, men bestemte temaene selv, forteller lærer Henriette Wien.

Klassen har delt seg i flere grupper med ulike emner de har tatt for seg. Det kan nevnes matproduksjon, klimaendringer, plastavfall og flyktningsituasjonen.

Ekstremvær og flyktninger

Jonas Johnsen (17) forteller at gruppa hans har sett klimaendringer med fokus på ekstremvær og klimaflyktninger.

– Da tenker vi at ekstremvær vil drive folk ut på flukt, slik at de blir klimaflyktninger. Men FN liker ikke å kalle dem klimaflyktninger fordi dette er en annen kategori. Vi har også sett på at nedbøren i Norge vil stige med flere tusen millimeter i året, fortsetter han.

– I forhold til økningen på havnivået har vi kommet til at det kan bli to millioner flere flyktninger innen 2050. Om havnivået stiger to meter medfører det at for eksempel halve Nederland blir borte, sier Solveig Hammarstrøm (16).

– Hva tenker dere om miljøtiltakene som settes inn for å bremse klimaendringene?

– Noe er bra, men det er ikke godt nok, svarer Johnsen.

– Det er grunn til å være bekymra om vi fortsetter slik vi gjør i dag, svarer Hammarstrøm.

Villige til endringer

Her har skolen utvilsomt truffet meget godt for å få frem engasjementet.Det er enighet blant de unge om at prosjektet har gjort dem langt mer bevisst på disse spørsmålene.

– Er dere villige til å endre på levemåten dere har i dag?

– Ja, jeg tror denne oppgaven har gjort klassen litt mer oppmerksom på hva vi gjør og hvordan vi påvirker, for eksempel at vi slår av lyset når vi forlater et rom, sier Hammarstrøm

Oda Olsen Røseg (17) kommer med et eksempel på at elevene har blitt mer bevisst. Emballasje og plastikk er også et tema i prosjektet.

– Ei som er på min gruppe var på bytur med mora. Mora hadde mista noe plastikk ut av bilen. Da hadde ho skjent på henne og ba henne plukke det opp og kaste det, sier hun.

Små ting og store forskjeller

– Det er mange småting vi kan endre på. Vi kan la være å kjøpe ting som ligger i masse plastikk. Vi kan bruke bomullsposer istedenfor plastposer. Det er små ting, men om mange gjør det blir det store endringer til slutt. Plastikk forsvinner ikke, det som ligg i havet nå kommer alltid til å være der. Forskere mener at innen 2050 vil 99 prosent av sjøfuglene inneholde plastikk, fortsetter Olsen Røseg.

– Ikke minst mikroplasten er et stort problem, det er den aller farligste, sier Øyvind Stokkland

Burde gjøre langt mer

Stokkland er også opptatt av at Norge har et høyt gjennomsnittlig utslipp av CO2.

– Når vi kommer til utslipp ligger vi i Norge høyt i forhold til gjennomsnittet i verden. FN vil vi skal ligge på halvannet tonn per person i året. Vi regna på det og fant ut at vi ligger på omkring 11 tonn. Vi burde gjøre langt mer i Norge, slår Stokkland fast.

– Har dere tiltro til politikerne i disse spørsmålene?

– Donald Trump har jo sagt at klimakrisen er noe Kina har funnet på. Det er litt sykt at noen tenker at det ikke er et problem, svarer Olsen Røseg.

Satse på økt jordbruk

Også matproduksjonen fram til 2050 har fått fokus blant ungdommene.

– I Norge importerer vi masse mat og står for lite av produksjonen selv. Vi tenker at det neppe rekker om befolkningsøkningen fortsetter til 2050. Det er jo beregnet at det blir to milliarder mennesker til i verden, sier Torgrim Bratsberg (16).

– Vi tenker at vi ikke kan importere så mye fremover. Kun to-tre prosent av arealet i Norge brukes til jordbruk. Dette har også med at vi har bosatt oss på gode jordbruksområder som rundt Oslo. Vi tenker også at det kan bli nødvendig å bruke genmodifisert mat for å overleve i 2050. Vi mener en bør åpne for dette i Norge, sier Bratsberg.

– Men vi burde først og fremst satse på økt gårdsbruk. Staten burde sørge for at ble mer nyttig å drive med gårdsdrift, at de tjener mer på det og at ungdom ser at det er penger å hente, fortsetter Bratsberg.

Avhengig av innvandring

Gruppa til Syvert Sælevik (16) har sett på samme problemstilling.

– Vi har også sett på at det er et problem at mye av den dyrkbare jorda ligger i tilknytning til byene og større bosettinger. Kanskje vi bør bygge mer i områder som ikke er egna for jordbruk fremover. Og at vi bruker de områdene som er egna til jordbruk på en mer effektiv måte. Vi har også snakka om at de som går inn i jordbruket ikke får nok igjen. Vi ser også dette i sammenheng med innvandring. Skal vi ha en positiv befolkningsvekst i Norge er vi avhengig av innvandring. Kanskje mange av disse kan gå inn i jordbruket, sier Sælevik.

– Det er små ting, men om mange gjør det blir det store endringer til slutt, sier Oda Olsen Røseg Foto: Morten Dokka
– Kanskje vi bør bygge mer i områder som ikke er egna for jordbruk fremover, sier Syvert Sælevik. Foto: Morten Dokka