Fredag formiddag slapp regjeringspartiene og støttepartiene Venstre og Krf nyheten om at jernbane i nord skal utredes. Det mange ikke har turt håpe på kan nå bli en realitet.

Egen togstasjon

– Dette er sendt fra himmelen, ikke bare for meg, men for oss alle. Det er utrolig flott at det nå bli gjennombrudd i denne saken, sier Sagland.

Hjemme i hagen har hun en egne togstasjon, bygd for flere år siden, og hver eneste lørdag i snart seks år har hun arrangert en markering for Nord-Norgebanen med bål og kaffe nede ved Målselvbrua på Olsborg.

– Jeg er veldig klar over at dette er ønsketenking uten penger, men det er nydelig å se at arbeidet nå begynner å få resultater. En seriøs diskusjon om jernbane i nord har vært vanskelig fram til nå, men nå blir et lettere å argumentere for en jernbane. Nå skal vi feire ekstra ved bålet på lørdag, smiler Sagland.

Bedre grunnlag

– Den siste skikkelige gjennomgangen av jernbane i Nord-Norge skjedde i 1992. Det er 25 år siden, og mye har skjedd her i landsdelen på godstrafikk og teknologisk skifte. Det er behov for en ny og god gjennomgang og en oppdatert utredning og samfunnsanalyse. Når man skal rullere Nasjonal transportplan har man et bedre beslutningsgrunnlag til å veie de ulike transportbehovene opp mot hverandre, sier stortingsreprentant for Troms, Kent Gudmundsen (H).

KART Hilde Sagland har sitt eget jernbanekart. Hun synes det er nydelig at den årelange kampen hun har ført kanskje kan begynne å gi resultater.

Oppdraget om utredning vil bli gitt Jernbanedirektoratet når Nasjonal transportplan blir vedtatt i juni.

Stort nettverk

Jernbanekartet som tegnes er stort og omfattende. Ikke bare forlenger det jernbanen fra Narvik til Tromsø og Harstad, men den skal også ha forgreninger til Sverige og Finland. Kartet visser også at den kan bli en jernbanestasjon på Bardufoss.

Det er ikke primært persontransport som er hovedårsaken til at Nord-Norgebanen nå skal utredes.

– Arbeidet som legges nå gir oss et grunnlag for vurderinger av gods- og varetransporten i nord. Poenget med utredningen er et kostnadsestimat, samt den samfunnsnyttige gevinsten av en jernbane, sier Gudmundsen.

40-300 milliarder

Hva en eventuell jernbane fra Narvik til Tromsø med forgreninger både innen- og utenlands vil koste er ukjent, men det finnes ulike estimater.

– Det er veldig store summer på bordet. En økonomisk justering som ble gjort i 2011 viste mellom 40-60 milliarder, men det finnes andre anslag fra folk som har regnet antall kilometer bane, og ut fra erfaringer fra andre steder i landet, og de viser rundt 300 milliarder kroner. Det er så store forskjeller at det ikke går an å diskutere. Nå vil vi få fakta på bordet og synliggjort ringvirkningene som gjør at vi som samfunn står bedre rustet til å ta en diskusjon, sier Gudmundsen.

Om man eventuelt skal bygge hele strekningen samtidig eller ta det etappevis vil utredningen vise, mener Gudmundsen.

– Kanskje kan ruten Narvik-Troms være den første fordi den kan ha størst nytte, men nå får vi en reell debatt og en reell sjanse til å vurdere ulike transportplaner, sier Gudmundsen.