Nasjonalparkstyret har overtatt ansvaret og er blitt lokal forvalter og en selvstendig juridisk enhet. Seks personer skal styre aktiviteen og lovverket og sørge for at Øvre Dividalen nasjonalpark fortsatt skal være villmark. Amerikaniserte tilstander er ikke noe alternativ.
– Dette er en betydelig endring fra det forrige styret. Vi skal ivareta villmarka og naturen og følge de forskriftene som sier noe om hvordan vi skal ivareta parken, sier styreleder Helene Rognli.
Styret kan ikke gjøre store endringer inne i selve parken, annet enn å legge til rette for at parken fortsatt skal være et friluftsområde, men i landskapsvernesonen utenfor parkgrensen er spillerommet større.
«Skolehus»
Planen er klare for å sette opp et slags skolehus, eller det nærmeste man kommer et villmarkssenter, ved parkeringsplassen på Skaptermoen i Dividalen.
– Tanken er at vi i dette huset skal drive opplæring og informasjon om nasjonalparken og det som lever i parken. Men også om kulturen, både den samisk kulturen og dølakulturen, sier Rognli.
Infohuset har en kostnadsramme på 1,2 millioner kroner, og håpet er at huset kan står ferdig i løpet av styreperioden til dagens styre. Det vil si i løpet av to år. Men håpet er kanskje vel optimistisk. Et spleiselag av offentlige myndigheter må plass, og det kan ta sin tid. Huset blir rundt 100 kvadratmeter stort.
Tilgjengelighet
Allerede er det gjort en del for tilgjengeligheten i vernesonen. En vei er laget ned til Vetlenesbrua der det også skal anlegges gapahuk, bålplass og toaletter.
– Der skal det være tilrettelagt for alle, også funksjonshemmede, sier Rognli.
Inne i parken er det mange kulturminner, både samiske og norske. Det skal gjøres et arbeid med å finne dem, rydde dem og gjøre dem tilgjengelige for turgåere med forskjellige informasjonspunkter inne i parken.
Lainiovuoma samelandsby utøver sin reindriftsnæring inne i parken og har gjort det lenge før Øvre Dividalen nasjonalpark ble etablert i 1972.