Konferansier og pianist Sigbjørn Solvang har så rett når han sier at å komme på en konsert, er å oppleve musikk, å se musikerne som skaper tonene for publikum. På dugnad gir de en kulturopplevelse som man får glede seg over i et fellesskap – sammen med musikantene og med de andre som har gått ut for å høre kortreist musikk første lørdagen i kulturuka.
Ttittelen «Perler på en snor» sier det meste. Som konsertprosjekt gir den takknemlig mye rom for å hente materiale fra et stort spekter, hvor man ved sammenstillingen står fritt til å tematisere alt fra norsk natur, til biler og musikaler. Som solister hadde Musikkforeningen denne kvelden med seg Gudrun Falch på vokal, Steve Andrews på vokal og gitar, og Sigbjørn Solvang på piano. Falchs klokkeklare sopran svever over korpsets grunntone, Andrews uttrykkfulle vokal finner seg til rette både på «Bohemian Rhapsody» og i duetten fra Phantom of the Opera; Solvang fremfører Anita Skorgans miniatyr til ære for Ludvig i Flåklypa. Men korpset har også sine egne solister, blant andre Stian Bjørklund og Ingvill Syvertsen spiller piccolofløyter på Oscar Borgs musikalske naturdikt «Lerkekvidder».
Det er stor avstand fra Grieg til Queen, og det er heller ikke ofte melodilinjen i «Nessun Dorma» tolkes på elektrisk gitar. Men Musikkforeningen viser gang på gang hvordan tonespråket binder sammen på tvers av geografi og tid. Visuelt er opplevelsen forsterket av bildene som projiseres på lerretet i bakgrunnen. Den musikalske, fargerike collagen, sytten låter i tallet, består av alt fra Les Miserables til Flåklypa-medley, fra «Norsk dans nr. 2» til åpningslåten «Winter Games», som David Foster komponerte til vinter-OL i Calgary i 1988.
Den er et vittig apropos til Musikkforeningens vinterspill – av olympisk karakter.
