– I rapporten peker vi på veldig håndfaste, konkrete problemer der vi vet det er utfordringer. Vi har vært utrolig disiplinerte på å utpeke de reelle problemene, og hva som må til for å ta «toppen» av disse. Vi vet at vi med dette ikke ender opp med veistandarden som vi burde ha, men vi tar kjerneproblemene, sier styreleder i Sjømatklyngen Senja og daglig leder i Stella Polaris AS, Tom Harry Klausen.

I den seksti sider lange rapporten beskrives utfordringene den sjømatrelaterte godstransporten har på senjaveiene, der hvor framkommeligheten er så som så og hvor veibredde, bakker og svinger byr på trøbbel. I den anledning er det utpekt sju strekninger hvor Sjømatklyngen Senja mener det bør gjøres både små og mellomstore tiltak (se liste). Storslåtte og grandiose veitiltak er totalt utelatt fra lista.

– Vi har lagt oss på et særdeles edruelig nivå. Ute i Torsken har vi lenge stilt spørsmål om det ikke ville være det enkleste å få en tunnel gjennom det siste fjellet også, men vi ser jo at det ikke er realistisk på kort sikt. Derfor er vi nødt til å gjøre noe med de veiene vi har for å etablere framkommeligheten vi trenger, og ikke minst med tanke på sikkerhet, sier daglig leder i Wilsgård fiskeoppdrett, Fredd Wilsgård.

Stengte veier

Sjømatklyngen kunne kanskje ikke valgt en bedre dag å legge frem rapporten sin. Fredag var nemlig tre av de sju senjaveiene de ønsker prioritert på et tidspunkt stengt på grunn av vogntog som hadde kjørt seg fast.

– Dette kunne enkelt vært unngått hadde vi hatt tilstrekkelig med veiskuldre og møteplasser, poengterer Wilsgård.

I utarbeidinga av sin prioriteringsliste har Sjømatklyngen Senja forholdt seg til kriterier som mengde sjømatrelatert godstransport på veien, sikkerhet, framkommelighet døgnet rundt og til sist den generelle standarden på veien. Hovedsaklig foreslås det tiltak som utbedring av utfordrende kurvatur, bedre veibredde, enkelte rassikringstiltak, flere og større møteplasser, uttak av masser og sensorvarsling i enkelte tunneler.

– Moderasjon har vært viktig, for vi lever ikke i en sånn verden der vi er på tur til å sprenge oss fra Bjorelvnes til Gibostad i en tunnel. Det er noen skredsikringstiltak i denne pakken som er litt kostnadskrevende, men ellers er det ikke rakettforskning, mener prosjektleder Linda Lien i Sjømatgruppen.

Hvor store kostnader tiltakslista fører med seg er fortsatt uvisst, men hun er tydelig på at det vil være forholdsvis «billig» og ikke i nærheten av veipakker man hører om i fleremilliardersklassen.

– Å kostnadsfeste de foreslåtte tiltakene er noe vi verken har kapasitet eller kompetanse til å gjøre, men ettersom tiltakene er såpass konkrete og spesifiserte satser vi på å få det gjort for å få et anslag, sier Lien.

Må legge til rette for vekst

Sjømatklyngen, som representerer stort sett det som er av sjømatrelaterte bedrifter i senjaregionen, er klar på at tiltakene det pekes på er nødvendig å få på plass.

– Det er jo stort sett ferskvare vi driver med. Kundene teller timer og datoer, og det er en ganske betydelig verdiforringelse når vi ikke får varene ut. Får vi ikke varene ut i det hele tatt er det et kjempetap, poengterer administrerende direktør i Brødrene Karlsen AS på Husøy, Rita Karlsen.

Fra mange hold legges det frem forventninger om betydelig vekst i sjømatnæringa de kommende årene. Dette er også et noe grupperinga mener er et sterkt argument for at det må gjøres infrastrukturelle grep i regionen som er eksportregion nummer én i Troms.

– Det er jo politisk definert at det er sjømat vi skal leve av når olja stopper opp, og det er satt politiske mål om betydelig vekst i næringa. For å få til denne veksten må det ekstraordinære tiltak til, ellers stopper det opp, legger Klausen til.

I Nord-Norge sett under ett fraktes 60 prosent av sjømaten på vei, mens resten fraktes sjøveien eller med tog. I senjaregionen stiller det seg annerledes der hele 80 prosent av sjømaten fraktes på vei.

– Vi er en trailernasjon i miniatyr, og slik kommer det fortsatt til å være i lang tid, sier Lien.

Følger to spor

– Hva nå?

– Nå har vi to løp å følge. Det ene er å få denne prioriteringslista inn i regionale og nasjonale planer. Det kan være et langt lerret å bleike, men vi må gjøre det fordi det er «den vanlige veien» å gå. Imidlertid har vi også en sidestrategi med bakgrunn at vi i løpet av 2016 hadde besøk av to statsråder, forteller Lien.

Statsrådene det er snakk om er fiskeriminister Per Sandberg og samferdselsminister Ketil Solvik Olsen, som begge ble presentert for ideen om at det bør etableres nasjonale sjømatveier på samme måte som det satses på nasjonale turistveier.

– For hvordan skal vi egentlig framheve det her. Det er greit nok å snakke om milliarder og omsetningstall, men når man leser om behovet for gang- og sykkelveg i avisa er det klart at det ikke er sikkert at næringslivet vinner frem med sine argumenter, sier Lien, som ikke legger skjul på at hun vil bli strålende fornøyd om Senja skulle bli utpekt til case i ei satsing på nasjonale sjømatveier.

Skulle så ikke skje, er grupperinga klar på at de nå på veldig konkret vis har rapportert om de faktiske infrastrukturelle utfordringene for sjømatnæringa, og sånn sett ikke bare enkelt kan forbigås.

– For min egen del noterer jeg at min egen kommune ikke har nevnt Husøyveien med ett ord i Midt-Tromspakken. Det synes jeg er besynderlig når dem samtidig bruker sjømatnæringa som argument for utbedringer på Finnsnes. Hvis ikke veiene på Husøya, i Senjahopen, i Torsken eller i Flakstadvåg henger på greip så trenger man heller ikke utbedre på Finnsnes, understreker Rita Karlsen.