Ull er tradisjon

I helga var over 100 husflidinteresserte samla på Høgtun vgs. til kurs, foredrag og utstillinger om og av ull. Mange tar det for gitt at ullvarer vi kjøper i butikkene er norske. Det er de sjelden. Betalingen bonden får for ulla finansierer knapt klipperen, men markedet for norsk ull har vokst i takt med bevisstheten hos forbrukerne.

Samarbeidsprosjekt

- Dette er et samarbeidsarrangement mellom Troms fylkeshusflidslag og TRADsenter Midt-Troms museum. Utgangspunktet er to prosjekter hvor det ene vil ta vare på vår levende kulturarv og sette fokus på husflid som næring og det andre et prosjekt som museet har med fokus på vår immaterielle kulturarv. Dette har vi gjort nå i helga med ulike innfallsvinkler. Fra fredag til søndag har vi hatt foredrag og kurs med tema ull. Alt fra sauebonde til ullkvaliteter, å leve med sauehold og til bruk av ull i Nordvest Russland har vært tema her. Vi har vært på bedriftsbesøk, blant annet på Nortura og vi har hatt kurs i ulike teknikker, som filting, båndveving, broderi, håndsøm av skinn, spinning, platefarging, håndvev og mye annet, forteller museumrådgiver Ellen Width.

Astrid Isaksen er prosjektleder i Levende kulturarv og Petra-Mari Linaker er husflidskonsulent i Troms.

- Vi satser på at man skal nå ut med kunnskaper om ull i dag. Vi har hatt foredrag av en ung bonde som prøver å satse på ull som levebrød, og vi har holdt mange kurs for de vel 100 påmeldte om ull og ullteknikker. Det er teknikker som karding, spinning, veving, strikking og mye annet som var en selvfølge at man kunne før, men som nå er begynt å gå i glemmeboka. Det er meget gledelig at strikking har tatt seg voldsomt opp, så vi håper å nå vår generasjon og ta tilbake det vi har mista, mener de.

Utstillere

Inne i gymnastikksalen var det en rekke utstillere, det var rikelig med ullprodukter å få kjøpt og man kunne også få orientering om det meste. Et av de mer spenstige innslagene var klipping av sau. Tre fullvoksne, ullrike sauer ble brakt inn og klippa på rekordtid.

Det var rikelig med besøkende fra hele midtfylket, ja det kom til og med en buss fra Nordreisa med 15 interesserte damer.

Wenke Straumsnes var en av kursdeltakerne.

- Jeg er veldig interessert i husflid, er leder i Rossfjord husflidslag og vil gjerne lære nye teknikker. Husflid er en kulturbæring og jeg er opptatt av at teknikken skal gå videre til neste generasjon. Jeg har selv gått to år på husflidsskole her på Høgtun og det var artig å komme tilbake hit. Jeg kan litt om spinning, men det jeg driver med strikking og søm. Jeg oppfordrer folk til å melde seg inn i husflidslagene og bære husflidstradisjonene videre, sier hun engasjert.

Og det så ut som den kommende generasjonen hadde tent på ull. Tre år gamle Olea, hjulpet av sin mor Kristine Kjellmo, var i full sving med å lage dukkemann av garn.

- Det er veldig artig. Og så blir han så fin, kunne hun betro Folkebladet.

Levebrød

En som har satsa fullt og helt på å skape seg et levebrød av ull, er Ragnhild Lie fra Vestvågøy i Lofoten.

- Jeg velger ut ullfiber fra sauer i Lofoten og andre steder i Nord-Norge, som jeg sender til en ullvarefabrikk og får tilbake som strikkegarn. Jeg får også strikka gensere, votter og luer og vevd skjerf, sjal og pledd av dette garnet, forteller hun