Dyrøyværingen, Tove Vangen er leder for Hovedredningssentralen i Nord-Norge (HRS) og politimester i Nordland. Hun sier til Folkebladet at flytting av helikopterbasen, vil skape ringvirkninger i deres arbeid i Troms.

– Hvis flyttingen blir gjennomført vil dette påvirke redningstjenesten og beredskapen. Bell-helikoptrene brukes mye i redningsinnsats, og en flytting av denne ressursen vil i praksis medføre et hull i helikopterberedskapen i Troms fylke, sier Vangen.

Ny base

Både tid og kapasitet er essensielt i redningsarbeidet til hovedsentralen, og uten Bell-helikoptrene på Bardufoss, må Sea King stasjonert i Bodø i Nordland og Banak i Finnmark fylle dette hullet.

– Dette medfører en betydelig lengre reaksjonstid og en klarten større belastning på redningshelikopterkapasiteten i nord, som allerede er presset.

Hvis flyttingen skjer vil det være naturlig å ta opp den dialogen om det bør etableres en ny redningshelikopterbase i Troms. Det er meldingen vi har gitt til justis- og beredskapsdepartementet, forteller Vangen.

Responstiden vil fra Banak cirka en og en halv time å fly til Tromsø og rundt en time og 50 minutter å fly fra Bodø til Tromsø.

Ikke god nok

Etter Vassdalsulykken i 1986 hvor 16 soldater omkom, ble det etablert en forsterket redningsberedskap på Bardufoss.

– Da ble det etablert et system med ferdig pakkede containere med redningsutstyr som raskt kan fraktes ut med Bell-helikopter dersom det skjer en snøskredulykke. Det er bare Bell-helikoptrene som er egnet til å frakte ut dette utstyret. Nye redningshelikoptre som kommer i drift fra 2018 er ikke utstyrt for å frakte underhengene last. I tilegg er de nye kystvakthelikoptrene (NH-90), er ikke særlig egnet for innsats i terrenget. Dette er på grunn av mye utstyr montert på undersiden av skroget, som da kan bli skadet dersom de ikke kan lande på slett underlag, forklarer Vangen.

De nye redningshelikoptrene som skal komme i 2018 vil ha en raskere responstid enn Seaking fra Bodø og Banak i dag, men HRS mener responstiden, som fortsatt vil være over en time fra hvert sted, fortsatt er for lang.

For sent?

– Flyttingen er på en måte bestemt, er dere sent ute med deres bekymring?

– Det kan diskuteres, vi har ikke vært noe høringsinnstans sånn sett, men vi melder oss på banen, ettersom vi ser en debatt om dette nå. Det er viktig at vi også kommer frem med synspunkt denne runden. Vi har meldt dette inn til departementet ettersom vi må se på det hele bildet, så får vi se hva som skjer, sier Vangen.

- Betydelig svekket beredskap

Klinikkoverlege Mads Gilbert frykter for den sivile beredskapen i Troms, når 339-skvadronen skal flyttes og helikopterkapasiteten reduseres i Nord.

Klinikkoverlege på UNN akuttmedisinsk klinikk, Mads Gilbert, frykter for beredskapen de neste årene når 339-skvadronen er vedtatt flyttet og den sivile ambulansehelikopterkapasiteten i Nord-Norge reduseres.

– Fra neste år har Helse Nord valgt å sette inn et lite ambulansehelikopter i Brønnøysund, og et tilsvarende lite helikopter som erstatningsmaskinen for dagens Tromsø-maskin. I dag har vi en av de store helikoptertypene AW-139, som har stor løftekraft, fart og rekkevidde. Det lovete ambulansejetflyet i nord blir det heller ikke noe av. Samlet vil dette svekke den sivile helseberedskapen. På toppen av dette fjernes også 339-skvadronen. Da tar det ikke et geni for å forstå at den totale reduksjonen i Nord-Norge er svært alvorlig, sier Gilbert til Folkebladet.

Gilbert har selv opplevd at 339-skvadronen har bidratt vesentlig på oppdrag.

– Jeg har selv opplevd entydig livreddende aksjon takket være støtte fra 339 da vårt helikopter var teknisk skadet og de fløy for oss. Det er evig nok av argumenter for at 339-skvadronen skal ha sin base på Bardufoss, sier Gilbert.

Han synes tanken om etablering av ny redningshelikopterbase i Troms er god.

– Men ca halvparten av redningsaksjonene med helikopter mellom Banak og Bodø er det vi som utfører med vårt sivile ambulansehelikopter i Tromsø. Den har kapasitet og er så kraftfull at vi gjør mye land- og fjordbasert redning. Men når denne bygges ned, betyr det at i år fremover vil ha betydelig svekket beredskap i nord. Samlet sett bygges det opp i sør mens det bygges ned i nord, avslutter Gilbert.

- Skal ikke lene seg på 339-skv.

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg (Frp),vil ha redningshelikopterbase i Troms uavhengig av hva som skjer med 339-skvadronen.

Stortingsrepresentanten for Troms sier ny redningshelikopterbase bør komme på plass.

– Redningshelikoptrene skal fly for egen rotor, en egen sak som ikke nødvendigvis trenger å kobles opp mot 339 skvadronen. Situasjonen i dag med ambulansehelikopter og bistand fra 339-skvadronen er ikke fremtidsrettet og holdbar. Nå er det et gap mellom Bodø og Banak. En base i Troms bør prioriteres langt høyere, sier Korsberg.

Han sier Redningshelikoptrene er rigget til deres bruk og skal ha skarpere responstid når uhellet er ute.

– Lener man seg på 339-skvadronen, som gjør en utmerk jobb, så lener man seg på et annet verktøy enn det man har i Finnmark og Nordland. Noen vil si beredskap koster, men fravær koste så uendelig mye mer er uhellet ute, avslutter Korsberg.

Klinikkoverlege, Mads Gilbert. Foto: Marius Hansen, iTromsø
Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg (frp), sier han ønsker en base i Troms uavhengig av 339-skvadronen. Foto: Ronald Johansen
HRS-leder og politimester i Nordland, Tove Vangen, sier det er viktig at de kommer frem med synspunkt i saken. Foto: Odd Leif Andreassen